Det ble i 1998 søkt om midler til prosjektet ”Familien i sentrum”. Søknaden ble innvilget og i 1999 ble det satt i gang et pilotprosjekt.
Dette ble videreført i år 2000 og 2001. ”Familien i sentrum” sorterte under forebyggende prosjekter. Målgruppen var trafikkskadde og deres familier i ulike faser av rehabiliteringsprosessen og som kunne ha nytte av informasjon, hjelp og støtte til å møte de mange ringvirkningene en skade kan få.

”Familien i sentrum” var et tilbud til trafikkskadde i regi av Trafikkskaddes Landsforbund, basert på frivillighet og med minimale økonomiske kostnader for deltakerne.
Bakgrunn for prosjektet er erfaringer med at en skade i mange tilfeller kan gi store alvorlige ringvirkninger for hele familien. Mange skadde og deres familiemedlemmer opplever det vanskelig å tilpasse seg livet etter skaden, mange snakker ikke om eller har ikke noen å snakke med om sine opplevelser, mange isolerer seg og noen ganger går familier i oppløsning.
Det ble gjennomført seminarer som vektla kunnskapsformidling, psykososial ivaretakelse i en gruppesammenheng med ”likemenn” og egenutviklingsarbeid primært i form av gruppeaktiviteter.

Målsettingen var å forebygge alvorlige livskriser og oppløsning av familier ved å samle skadde og deres familie for at de skulle få informasjon, få utveksle erfaringer med hverandre og fagfolk og få støtte og hjelp til å komme videre i sin utvikling.

Gjennom prosjektet har en fått beskrevet mange sider ved målgruppens behov, og en har fått bekreftet hyppige ringvirkninger av en skade i familien.
De tema som har vært arbeidet med, har hatt stor betydning for deltakerne og betydningen av et utvidet støtteapparat og fellesskapsopplevelser har fremstått som svært viktig for deltakerne. Prosjektet vil derfor også kunne ha en verdi for andre i det frivillige, kanskje også det profesjonelle, støtteapparat som arbeider med å hjelpe skadde – eller kronisk syke og funksjonshemmede – og deres familier.

Gjennom prosjektet har en sett betydningen av å fremskaffe kunnskap om målgruppen
(skadde og deres familier som gjennom ulike livsfaser sliter med kroniske plager og begrensninger i senforløpet etter skaden) og om hva som kan fremme utvikling, vekst og livskvalitet for familiene i målgruppen som opplever at det ordinære støtteapparatet har lite å tilby.