Du er her: Forside  / Læring og mestring, LMS

Effekten av pasientopplæring

10.03.2009


Jørgen Urnes
Jørgen Urnes
Forskningen på pasientopplæring har stort sett gått etter klassiske medisinske termer. Forskningen har sett etter endring i sykdom og helseatferd. Resultatene har i varierende grad vist tradisjonell medisinsk bedring blant pasientene, men hovedinntrykket har vært mer fornøyde pasienter.

- Da stusser vitenskapen!

- Pasientopplæring gir mer fornøyde pasienter, selv om de ikke nødvendigvis blir friskere rent medisinsk sett, sier lege og doktorgradsstipendiat Jørgen Urnes.

Vi ønsker bedre helse, men finner ikke nødvendigvis friskere pasienter, men mer fornøyde pasienter, sier Urnes.

Dette har fått legen til å spørre om det stilles feil spørsmål, og at man ikke greier å fange opp læringseffektene. Det som gjør at pasienten mestrer sykdommen og dermed livet bedre.

 

Må evalueres ut fra læringsvariabler
- Pasientopplæring må evalueres ut fra læringsvariabler - og klassiske helsemål må ses i forhold til disse læringsvariablene. Det er vesentlig for virksomhetsfeltet "pasientopplæring" å forstå sammenheng mellom læring og helsemål, sier Jørgen Urnes.

Behandlingsforløp fra diagnose via kur til heling/eller kronisk tilstand har gått parallelt med opplæringsforløpet via læring fram til pasientkompetanse. Jørgen Urnes vil se disse forløp samlet slik at det fokuseres på pasientens evne til å leve i hverdagen med sykdommen. Han legger også vekt på at hvert forløp må evalueres ut fra egne forutsetninger.

- Vi kan ikke anvende klassiske helsemål som død og sykelighet som endepunktsmål - dels fordi et opplæringsprogram kan ha effekt langt senere og i andre sammenhenger enn de man forutser umiddelbart, sier lege og doktorgradsstipendiat Jørgen Urnes.



Jørgen Urnes foredro under Vinterseminaret for LMS i Norge i februar 2009.
Jørgen Urnes foredro under Vinterseminaret for LMS i Norge i februar 2009.
 

Jørgen Alexander Urnes, (50) fastlege i Trondheim, Universitetslektor på NTNU, doktorgradstipendiat med emnet "Pasientopplæring ved gastroøsofageal reflukssykdom"  

forventet disputas høsten 2009 

En av Urnes
artikler om emnet finner du i
European Journal of Gastroenterology & Hepatology

 


PAM (Patient Activating Measure) er utviklet ved University of Oregon.  

Man må betale lisens for å ta skjema i bruk.

Måling må til for å finne effekten av pasientopplæring
Tidsskriftet for Den norske legeforening skrev i oktober 2008 at ledere for lærings- og mestringssentra i Helse Midt-Norge ble presentert for 15 ulike spørreskjemaer innen mange områder, valget falt på PAM; Pasientaktiveringsmål


Nå er skjemaet oversatt til norsk, og her følger et utdrag:

Pasientene får en rekke utsagn å ta stilling til.
Hvert av de 13 utsagnene under har svaralternativene

  • Helt uenig
  • Nokså uenig
  • Nokså enig
  • Helt enig
  • Ikke aktuelt.

Slik blir pasienten rettledet til å fylle inn skjema:

 Marker i hvor stor grad du er enig eller uenig med hvert utsagn ved å sette et kryss under det svaret du mener passer for deg. Svaret ditt skal være det du mener og ikke hva du tror legen eller andre ønsker at du skal svare. Hvis utsagnet ikke gjelder for deg kan du krysse av for «Ikke aktuelt».
 


  1. Når alt kommer til alt er jeg selv ansvarlig for å ta hånd om min egen helse 
  2. Det aller viktigste for min egen helse og funksjonsevne er at jeg tar aktiv del i behandlingen 
  3. Jeg er sikker på at jeg kan gjøre det som er nødvendig for å forebygge eller redusere symptomer eller problemer som skyldes min helsetilstand 
  4. Jeg vet hvordan de forskjellige medisinene jeg har fått foreskrevet skal virke 
    Jeg vet når jeg trenger medisinsk hjelp for et helseproblem og når jeg kan ta hånd om det selv 
  5. Jeg er trygg nok til å kunne ta opp det jeg ønsker, selv om helsepersonell ikke spør 
    Jeg er sikker på at jeg kan gjennomføre den foreskrevne medisinske behandlingen hjemme 
  6. Jeg forstår både hva helseproblemene mine dreier seg om og årsaken til dem 
  7. Jeg vet om de ulike behandlingsmuligheter for min helsetilstand 
  8. Jeg har opprettholdt de endringer i livsstil som jeg har gjort for helsens skyld 
  9. Jeg vet hvordan jeg skal forebygge forverring av min helsetilstand 
  10. Jeg kan finne løsninger når det oppstår nye situasjoner eller problemer med min helsetilstand 
  11. Jeg kan opprettholde endringer i livsstil, for eksempel kosthold og trening, også i perioder med stress

Kilde: Tidsskrift for Norske Legeforening 2008; 128:2316-8 
Les hele artikkelen her om Måling av effekt av pasientopplæring

 
 
Tips en venn
Aktuelt

Nasjonal erfaringskonferanse om læring og mestring 2012

Første konferanse i sitt slag i Norge:
Det handler om utvikling av kommunal lærings og mestringsvirksomhet.
Stedet er Trondheim 31. mai og 1. juni.
 

Unikt samarbeidsprosjekt i psykiatrien

Den 29. februar gikk startskuddet for en ettårig etterutdanning om samhandling og kunnskapsbasert praksis for ansatte innen psykisk helse i Bærum og kommuneovergripende tjenester i Asker og Bærum.
 

Helse og omsorg i plan

Helse og Omsorg i Plan» er et ett – årig delstudium på høgskole- og universitetsnivå som skal bidra til at planleggere får økt sin kompetanse.
 

Samarbeid om helhetlige pasientforløp

Ved hjelp av midler fra Helsedialog har Ahus i samarbeid med kommunene laget et e-læringsprogram som skal øke kvaliteten i overgangene mellom sykehus og kommune.
 

Nettverkssamling 7. - 8. juni 2012

Stedet er Tønsberg! LMS-Vestfold og Regionalt LMS inviterer til to-dagers faglig samling for å styrke og inspirere de helsepedagogiske ressursmiljøene i Helseforetakene.