Helsepersonell i møte med ME-pasienter

Maria Gjerpe ble lege fordi hun ”ville godt for andre” og hadde et sterkt ønske ”om å forstå pasienten” . som en viktig del av samhandlingen mellom pasient og behandler. Hun opplever at mange helsearbeidere har det som henne.

Men hva skjer når vi ikke vet, når vi ikke strekker til?, spør hun. Hvordan reagerer vi når vi blir avkledd som kunnskapsløse?

Vi har verken svar på ME-gåten eller er enige om behandlingsform. Oppfører vi oss slik at pasientene føler at de blir kastet ut i intet, slik at de blir forlatt nok en gang?

Ennå.

Maria Gjerpe mener at vi , når vi har laget ferdig LMS-kurs for ME-pasienter, kan fortelle pasienten at

"tilbudet vi har til deg så langt er et mestringskurs, eller tilfriskningskurs. Det kan kanskje være med på å gjøre det bedre for deg akkurat nå, slik at du kan gjenfinne så mye kontroll som mulig.

- Vær ærlig om at du ikke vet, er min oppfordring til dere som helsearbeidere. Det kan koste, men det er en spennende og lærrerik prosess å være i sammen med pasientene!

Maria Gjerpe

Hva sier brukerne?

Brukermedvirkning og det å lytte til brukerne står sentralt i alt LMS-arbeid når vi skal utvikle opplæringstilbud til pasienter og pårørende.

Nå har vi muligheter som aldri før!

Maria Gjerpe blogget om fagsamlingen før den fant sted og her fikk deltakerne på samlingen ? et unikt møte med mange brukere som ellers ikke så lett ville kunne nå fram til helsearbeidere. Mange ”der ute” hadde satt seg ned og jobbet fram kloke tanker om hva et ME-kurs skulle være og hvordan de som ME-pasienter ønsker å bli møtt i sin situasjon.

MariasMetode er bloggen til Maria Gjerpe. Den har fått god omtale på Kunnskapstinget, som er opptatt av at deling gjør klokere og gir håp.

I oktober er også MariasMetode tildelt Fritt Ords utviklingsmidler.

Og her er et par innlegg:

Frida:

Jeg vil bli møtt av helsevesenet med respekt og vennlighet, samt en dose håp. Om jeg mister håpet for en stund så må de bære håpet for meg.

Anonym:

Det er en her som skriver (anonym som skriver henviser til et annet innlegg på bloggen) at man heller skulle bruke pengene på forskning enn på å holde mestringskurs, fordi man blir ikke frisk av mestringskurs, man lærer seg å leve med det.

Til dette vil jeg si at slike mestringskurs er utrolig viktig, spesielt fordi man ikke har funnet ut av denne sykdommen. Og inntil man finner ut av hva som skal gjøres (for det må vi tro at de gjør), så er dette alternativet utrolig viktig for å synliggjøre sykdommen og for å si til samfunnet og ME-syke at “vi tar dere på alvor”!

Jeg har også vært hos de ulike spesialistene på ME på Ullevål, før jeg kom med på mestringskurset, og det ville jeg aldri vært foruten.

Jeg orker ikke å skrive så mye mer, men jeg håper jeg har gjort klart at det er utrolig viktig å opprettholde, forbedre og utvide disse mestringskursene, for det handler om å bli tatt på alvor og det handler om å bli sett som menneske, et sykt menneske…;))

Inger Johanne:

Sukk fra meg. Jeg syns ordet mestring er blitt slags gjemme seg bak ord. Mestring her og mestring der. Jeg synes helsevesnet skal slutte å bruke ordet mestring. Det er bedre at de sier at vi har egentlig ikke noe som kan hjelpe deg å bli frisk, men vi skal prøve å hjelpe deg å klare å leve med denne sykdommen. Jeg har levd med denne sykdommen i over 9 år, og etter over 9 år i senga og på sofan er jeg ferdig mestret. Jeg vil ikke mestre mer, jeg vil ha medisinsk forskning og annen type hjelp enn å lære meg å leve med sykdommen……Utblåsing fra sofan etter noen uker med feber og masse smerter.

Les alle innleggene på MariasMetode

Mer om mestringsbegrepet

Kåre Heggen, professor ved Høgskulen i Volda og ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo holdt foredrag om mestring på jubileumskonferansen til NK LMS, dagen etter Maria Gjerpe, september 2010:

se " Mestring - et flertydig begrep"