|
- Likeverdige helsetjenester er en utfordring for helsetjenesten, sier Manuela Ramin-Osmundsen.
Hun deltok på nettverkssamlingen for LMS høsten 2009 og understreket i sitt innlegg at vi vet mye om hvor minoritetene bor
og hva som er de helsemessige problemene de har. Likevel er det et stykke igjen til at minoritetene blir møtt med samme tilbud
som resten av befolkningen.
- Når vi har kunnskap om hva som er behovet hva mangler vi da, spurte hun.
Og hun gav svaret selv: - Vi mangler den praktiske handlingen, for vi vet nok til å gjøre mer.
- På hver eneste post, i hver eneste avdeling kan vi gjøre mer på bakgrunn av den kunnskapen vi har, sa Ramin-Osmundsen.
- Den innsatsen vi ser i dag er synlig pga enkeltpersoner som gjør en formidabel innsats. All ære til ildsjelene, sa Ramin-Osmundsen,
som mente at nå er tiden inne til å få satt ting mer i system.
Bruk av tolk
- Det må ikke være slik at fordi avdelingen har en polsk sykepleier, så kan man også tilby informasjon på polsk, vi må få
til en systematisk oversettelse til alle språk, sa Ramin-Osmundsen.
En pasient er en pasient?
- Likeverdige helsetjenester betyr ikke at vi skal skjære alle over en kam. Vi må for eksempel kunne ta inn over oss at noen
innvandrergrupper har større risiko for å få diabetes enn resten av befolkningen. Det er bra å se hvert enkelt menneske for
seg, men vi må ikke glemme den kunnskapen vi har om ulike risikogrupper: på den måten kan vi sette inn bedre tiltak for å
forebygge f.eks diabetes, sa Ramin-Osmundsen.
Utfordret lærings- og mestringssentrene
- Dersom alle LMS går sammen i en felles front på dette området, vil det monne. Vi vet hvor kunnskapen finnes og vi kan henvise
til andre hvis vi selv ikke har den, avsluttet Ramin-Osmundsen, som også skrøt av arbeidet som Hilde Berge ved LMS-barn har
klart å sette i gang i Oslo.
Helseutfordring blant ikke vestlige
- Vi har nok forskning som viser at helseutfordringene er større blant ikke-vestlige innvandrere enn ellers i befolkningen,
sa Shaista Aiub og viste til at Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, NKLMS, sitt mål er å bidra til at Lærings-
og mestringssentrene styrker sin innsats slik at helseforetakene utvikler tilbud til disse gruppene.
Kompetanseheving for helsepersonell
- Skal vi kunne drive effektiv opplæring av personer med minoritetsbakgrunn trenger helsearbeideren også kunnskap om innvandring,
kosthold, verdisyn og etikk blant denne gruppen, sa Aiub og viste til de
to kursene NKLMS tilbyr helsepersonell.
|
Manuela Ramin-Osmundsen, til høyre i bildet, er prosjektleder i Helse Sør-Øst og hadde ansvaret for prosjektet
"Likeverdige helsetjenester"
Ramin-Osmundsens presentasjon inneholder bla. tall om demografi og oversikt over hva oppdragsdokumentet for 2009 sier om minoritetshelse
Shaista Ayub, til venstre i bildet over, er ansatt ved Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, NKLMS, og har siden 2004 arbeidet
for å styrke pasient/pårørendeopplæring for minoritetsspråklige.
Shaista Ayubs presentasjon inneholder referanser til mye kunnskap om minoriteter, helse og helsetilbud.
|
Samhandling i fokus
-Skal vi få til gode tilbud til minoritetsspråklige er samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene avgjørende,
sier Hilde Berge.
- Da vi begynte å legge lærings- og mestringstilbudene for minoritetsspråklige der de bor, opplevde vi at deltakere kom til
kursene i mye større grad, forteller Berge, som mener at det er bare å ta initiativ til samarbeid ute i kommunen.
Brukergruppen er premissleverandør
Også blant minoritetsspråklige henvender LMS-Barn seg til brukergruppen for å finne ut hva de har behov for å lære. Utfordringene
er mange for dem som ikke har norsk som morsmål. - Vi kan jo også tenke oss hvor vanskelig det kan være å finne fram i byråkratiet
og finne fram til hvilke rettigheter man har når både kultur og språk er så helt ulikt norsk, sa Berge.
Hun fortalte om mannen som i årevis hadde betalt bleier til sin funksjonshemmede sønn uten å vite at i Norge finnes det støtteordringer
for dette.
Temadager
LMS-Barn har hatt suksess med å holde temadager i målgruppens nærmiljø, og opplever at det er disse temaene som er mest etterspurt
-
ansvarsgruppe
-
individuell plan
-
stønad
-
rettigheter
-
avlastning
-
støttekontakt
-
omsorgslønn
Hilde Berge la fram en imponerende liste over tilbud de gjennomfører til minoritetsgrupper, og hun sier at de opplever stor
entusiasme når de henvender seg til barnehage, bymisjon, bydeler eller skole for å få til et samarbeid.
- I begynnelsen var det mye å jobb å få fagpersoner med på kursene, men dette er blitt bedre. Det er blitt større forståelse
for at vi må prioritere minoritetsspråklige, sier Berge, som innrømmer at hun jobber mye mer på andre steder enn kontoret
og også en del kveldstid for å få dette til.
- Men nå som vi har jobbet en stund ute i kommunen, opplever vi at mange kommer og vil bidra. Noen steder gjør nå andre enn
oss mye av jobben, avslutter Hilde Berge.
|
Hilde Berge er leder for LMS-barn ved Oslo universitetssykehus HF, Ullevål og har en imponerende liste med tiltak som er rettet mot minoritetsspråklige.
Hilde Berges presentasjon viser hvor mange ulike tiltak LMS-Barn er involvert i .
- Nå har vi også fått minoritetsspråklige med i arbeidet med å utvikle kurs, forteller Berge som opplever at all innsatsen
de har lagt ned i å være utenfor sykehuset nå bærer frukt.
- Stadig møter jeg mennesker som vil være med å bidra og kommer med nye idéer og forslag til tilbud for minoritetsspråklige.
|
