|
En gjensidig opplevelse av å møtes som medmennesker er sentralt for opplevelsen av brukermedvirkning i psykisk helsevern.
”Vi må ikke glemme at uansett tilstand, vil vi alltid være mer like enn ulike, vi er da alle mennesker”
Dette er et av funnene i en mastergrad om brukermedvirkning i psykisk helsevern, en studie som ser på hvordan brukerråd og
ansatte ved et DPS opplever brukermedvirkning.
Studien er gjort av RLMS rådgiver Per Tore Iversen, ved University of Derby og Gestaltakademin i Skandinavien.
- Brukermedvirkning og det å arbeide med både pasienter og pårørende i DPS’et ved Sykehuset i telemark, Notodden gjorde meg
så berørt og engasjert at jeg måtte finne ut mer om de sentrale kvalitetene ved brukermedvirkning, sier Per Tore.
Studien er en kvalitativ studie som ved hjelp av fokugrupper har tatt for seg hvordan brukerrepresentanter og DPS-ansatte
beskriver sine tanker og erfaringer rundt brukermedvirkning. Og hvordan brukermedvirkning påvirker brukere og ansatte og feltet
de er i.
Ved DPS’et der Per Tore Iversen foretok sin studie er brukermedvirkning mer en tenkemåte og en ryggmargsholdning en en lov
og et påbud. DPS’et har fra etableringen hatt brukermedvirkning som en ”top-down” forståelse, altså at ledelsen er opptatt
av brukermedvirkning.
- Det virker som det både er en arbeidsmåte og en etisk holdning ved dette DPS’et, forteller Per Tore.
To voksne på akebrett, illustrasjonsfoto
Funn fra studien: DPS’et har hatt felles aktiviteter utenfor den terapeutiske sammenhengen, Illustrasjonsfoto.
”Ved etableringen av DPS’et var noe av det første vi gjorde å ha et seminar om brukermedvirkning. Nå har jo dette blitt en
rettighet, men jeg tror at vi har implementert det. Det sitter i folka våre nå. Det er ikke en påtvungen teori. Det er en
måte å tenke på. Vi er da alle mennesker”.
DPS-ansatt
Brukermedvirkning er en tenkemåte
At brukermedvirkning er en tenkemåte ved DPS’et bekrefter også brukerrådet i studien.
Hovedfunn:
Studien viser til en ”dialogisk totalitet” som et resultat av holdningene til brukermedvirkning ved dette DPS’et. I en dialogisk
totalitet har deltagerne en felles forståelse av sentrale forhold i og rundt relasjoner og sammenhenger, selv om de er ulike
i kompetanse og bakgrunn for sin forståelse. Dette gir en samskaping av et felles felt, som gir mer jevnbyrdighet i relasjoner,
og ikke minst blir begge parter berørt og beveget.
- Grunnleggende mener jeg dette handler om at holdninger, verdier og handlinger legger til rette for at brukerråd og ansatte
først og fremst møtes som mennesker, der for har jeg også kalt studien ”Vi er da alle mennesker”. Dette har noen konsekvenser
som igjen gjør noe med de involverte, sier Per Tore
Noen stikkord for funn i oppgaven om brukermedvirkning:
- Språket preges lite av fag- og fremmedgjørende ord og dialoger
- Det er mye rom for uformelle møter mellom ansatte, brukere og pasienter
- DPS’et har hatt felles aktiviteter utenfor den terapeutiske sammenhengen.
- Brukerråd og ansatte benytter ofte de samme lokaliteter.
- Både brukerråd og DPS’ansatte uttrykker en gjensidig empatisk holdning
En gjensidig opplevelse av å møtes som medmennesker er sentralt for opplevelsen av brukermedvirkning i psykisk helsevern.
”Vi må ikke glemme at uansett tilstand, vil vi alltid være mer like enn ulike, vi er da alle mennesker”
Dette er et av funnene i en mastergrad om brukermedvirkning i psykisk helsevern, en studie som ser på hvordan brukerråd og
ansatte ved et DPS opplever brukermedvirkning.
Studien er gjort av RLMS rådgiver Per Tore Iversen, ved University of Derby og Gestaltakademin i Skandinavien.
- Brukermedvirkning og det å arbeide med både pasienter og pårørende i DPS’et ved Sykehuset i telemark, Notodden gjorde meg
så berørt og engasjert at jeg måtte finne ut mer om de sentrale kvalitetene ved brukermedvirkning, sier Per Tore.
Studien er en kvalitativ studie som ved hjelp av fokugrupper har tatt for seg hvordan brukerrepresentanter og DPS-ansatte
beskriver sine tanker og erfaringer rundt brukermedvirkning. Og hvordan brukermedvirkning påvirker brukere og ansatte og feltet
de er i.
Ved DPS’et der Per Tore Iversen foretok sin studie er brukermedvirkning mer en tenkemåte og en ryggmargsholdning en en lov
og et påbud. DPS’et har fra etableringen hatt brukermedvirkning som en ”top-down” forståelse, altså at ledelsen er opptatt
av brukermedvirkning. - Det virker som det både er en arbeidsmåte og en etisk holdning ved dette DPS’et, forteller Per Tore.
”ved etableringen av DPS’et var noe av det første vi gjorde å ha et seminar om brukermedvirkning. Nå har jo dette blitt en
rettighet, men jeg tror at vi har implementert det. Det sitter i folka våre nå. Det er ikke en påtvungen teori. Det er en
måte å tenke på. Vi er da alle mennesker”.
DPS-ansatt
At brukermedvirkning er en tenkemåte ved PDS’et bekrefter også brukerrådet i studien.
Hovedfunn: Studien viser til en ”dialogisk totalitet” som et resultat av holdningene til brukermedvirkning ved dette DPS’et.
I en dialogisk totalitet har deltagerne en felles forståelse av sentrale forhold i og rundt relasjoner og sammenhenger, selv
om de er ulike i kompetanse og bakgrunn for sin forståelse. Dette gir en samskaping av et felles felt, som gir mer jevnbyrdighet
i relasjoner, og ikke minst blir begge parter berørt og beveget.
- Grunnleggende mener jeg dette handler om at holdninger, verdier og handlinger legger til rette for at brukerråd og ansatte
først og fremst møtes som mennesker, der for har jeg også kalt studien ”Vi er da alle mennesker”. Dette har noen konsekvenser
som igjen gjør noe med de involverte, sier Per Tore
Noen stikkord for funn i oppgaven om brukermedvirkning
- Språket preges lite av fag- og fremmedgjørende ord og dialoger
- Det er mye rom for uformelle møter mellom ansatte, brukere og pasienter
- DPS’et har hatt felles aktiviteter utenfor den terapeutiske sammenhengen
- Brukerråd og ansatte benytter ofte de samme lokaliteter
- Både brukerråd og DPS’ansatte uttrykker en gjensidig empatisk holdning
Utfordringer
Det er mengde utfordringer for brukermedvirkning også i psykiskhelsevern. Det kan handle om alt fra praktiske forhold som
dårlig avlønning av brukerrepresentanter til muligheten for å bruke lokaliteter ved DPS’er. Samtidig vil en tradisjonell medisinsk
og diagnostiserende tradisjon gi et språk og en holdning som skaper avstand.
- Da er det godt å kunne vise til eksempel i psykisk helsevern der holdninger og praktisk tilrettelegging gjør en forskjell
, sier Per Tore Iversen
Ønsker du å lese hele studien til Per Tore Iversen,
ta kontakt!
|
