Målsetningen med pasientopplæring er at pasienten skal utvikle en praksis i kraft av egne ressurser. En lege leser bøker om sykdom, mens pasienten lærer om sykdommen gjennom egen kropp og hvordan den fungerer/ikke fungerer på grunn av sykdommen. 

Jørgen Urnes forteller om egen endring og fokus i pasientbehandlingen:

- Når en pasient med kronisk tarmsykdom kommer til meg som fastlege og sier at ”Jeg har vondt i magen”, da spør jeg; ”Hvilke erfaringer har du med dette?” I stedet for; ”Hva føler du?”

Pasienten kan da si; ”Første gang jeg hadde denne smerten ble jeg lagt inn og fikk medisin intravenøst.”
Urnes; ”Og hva i denne situasjonen tilsier hvordan vi skal behandle?” 
Pasient; ”Det er samme type smerte, men ikke like vondt som forrige gang. For to måneder siden fikk jeg tabletter og kunne være hjemme, og slik føles det nå”.

Da kommer vi fram til en felles konklusjon fra min akademiske bakgrunn som kjenner diagnosen, og pasienten og hennes kroppslige erfaring. Erfaring må brukes som premiss og ikke bare som dekorasjon, sier Urnes.

Definisjoner - pasientopplæring

Fokus på endring i pasientens helse er sentral i den vanlige definisjonen på pasientopplæring; Pedagogisk aktivitet som fører til endring av helseadferd.

Urnes har valgt å utvide definisjonen og sier at; pasientopplæring er en organisert, strukturert prosess som tilrettelegger for læring og utvikling av kompetanse som er nødvendig for å mestre de utfordringene det å ha en sykdom innebærer.

Pasientopplæring har som sitt utgangspunkt pasientens hverdagspraksis og har en mer hensiktsmessig hverdagspraksis som sin målsetning.

- Kompetanse er det sentrale begrepet, sier Urnes, og vektlegger overgang til endret hverdagspraksis i stedet for endret helseatferd.

Jørgen Alexander Urnes, (50) fastlege i Trondheim, Universitetslektor på NTNU, doktorgradstipendiat med emnet "Pasientopplæring ved gastroøsofageal reflukssykdom"  forventet disputas høsten 2009  En av Urnes artikler om emnet finner du i European Journal of Gastroenterology & Hepatology

Erfaringsoverføring
"Den vet best hvor skoen trykker som har den på. "
Likemannsarbeid og brukermedvirkning er sentralt i pasientopplæring. Pasienter får erfaring på egen sykdom og blir viktige som formidlere til andre i samme situasjon. Urnes er opptatt av fokus i denne formidlingen. 

- Her må man skille mellom sykdommen i seg selv og det å være syk. For en sykdomshistorie gjelder ikke for alle, sier Urnes og trekker paralleller til profesjonsutdanningene.

- En erfaren snekker har ikke nok med lang yrkeserfaring for å være lærer. Han trenger også forståelse for pedagogikk for å kunne lære fra seg. Dette er spesielt viktig i likemannsutdannelsen, at ikke erfarne pasienter tror egen sykdomserfaring gjelder alle andre, men evner å støtte den andres opplevelse likevel, sier Urnes.  

 

Livslang læring
Jørgen Urnes har ti års erfaring med pasientopplæring, men innser at feltet er lite utviklet og at man har lang vei å gå. At pasientopplæring er viktig er han ikke i tvil om.

- Vi stiller ikke spørsmål om barn skal gå på skolen. Men vi stiller spørsmål om pasienter trenger opplæring. Gjennom livet endres våre ressurser, spesielt ved sykdom. Vi må se på livet som en livslang læringsprosess, og da trenger vi opplæring, sier Jørgen Urnes. 

Jørgen Urnes disputerte for doktorgraden høsten 2009.

Han deltok på Helse Midt-Norges konferanse Saman om opp i 2010

Se Urnes sin presentasjon "Legen som pedagog"