Ta av behandlerbrillene

Sett på pedagogbrillene

Pedagogikkens bidrag inn i helsevesenet er å hjelpe helsepersonell å ta av seg behandlerbrillene og ta på seg pedagogbrillene, sa Egon Vifladt i sitt foredrag ved åpningen av lærings- og mestringssenteret ved Nevroklinikken.

Opplæring og læring- og mestring
Det er ikke sikkert at opplæring fører til mestring.

Undervisning er ferdigtygget kunnskap og kan ofte være fjern fra hverdagen. Derfor kan tradisjonell undervisning aldri bli noe mer enn ett begrenset bidrag til lærings- og mestringsarbeidet. Undervisning er full av svar. I stor grad har vi jobbet etter ”gi meg svarene og jeg blir lykkelig” - prinsippet. Dette kaller jeg pedagogikkens valium, sier Vifladt.

Læring har skjedd når det fører til at pasienten våger å gjøre noe
Læring er noe som skjer inne i hver enkelt, en prosess som foregår. Det er denne prosessen vi må være opptatt av dersom vi skal få til endring.
Her må vårt fokus ligge og vi må stadig spørre oss Hva fører vår undervisning til?

Selvstendighet – en forutsetning for mestring
Når vi gir alle svarene, skaper vi avhengighet!
Når vi hjelper pasienten til å bli i stand til å ta egne valg, styrker vi pasientens selvstendighet.

Vi vet at å være i stand til å velge utløser energi med retning! Og det er jo det vi ønsker å hjelpe pasientene til å få: en retning på livet og krefter til å mestre det.

Fra svar til spørsmål
Den store endringsprosessen for pasientene begynner hos helsearbeideren! mener Vifladt.

Helsepedagogikkens bidrag er å sette behandler i stand til å bli en veileder som gjør at pasienten oppdager at han/hun kan ta valg og oppleve at han/hun kan gjenvinne kontroll.

• Endring av rolle: fra spørrerolle til lytterolle
• Fokusere på restevne og det som pasienten kan
• Finne ut hvordan pasienten opplever sin tilstand akkurat nå og gå videre herfra
• Gi pasienten en fortellerrolle
• Våge å overlate noe av kontrollen til pasienten
• Snakke om følelser, mestring av følelser er avgjørende for å mestre sykdom

Når helsepersonell forandrer sin rolle fra å gi alle svarene til å stille spørsmål, blir pasienten utfordret og spørrende i forhold til seg selv , noe som igjen fører til refleksjon. Og det er gjennom refleksjon man oppdager at man kan ta valg, sier Vifladt.

Tankens kraft
Det vi fokuserer på blir det mer av!
Dersom jeg ikke hadde snakket positivt til meg selv, ville jeg aldri greid å holde hundrevis av

foredrag om helsepedagogikk pr år, sier Vifladt. Jeg har gjort det til en regel at jeg starter dagen med å si til meg selv: Hva gleder jeg meg til i dag?

Måten man tenker på og de budskap man gir til seg selv er avgjørende for hvordan vi kan få til endring. Måten vi snakker til oss selv på, det gjør noe med oss.

 

Anbefalt litteratur:

Eli Berg: Det skapende mellomrommet - i møtet mellom pasient og lege, Gyldendal akademiske	Egon Vifladt og Liv Hopen: Helsepedagogikk - Samhandling om læring og mestring, 2004