|
"I 15 år har jeg gått ut og inn hos behandlere som gav meg tabletter uten at jeg forstod hva som feilte meg. Men da jeg ble
møtt med interesse for hvem jeg var som person, og fikk spørsmål om hvordan min hverdag var, falt tingene på plass og jeg
begynte å få det bedre."
Hæge Ødegaarden
|
Brukermedvirkning fører til bedre behandling fordi
-
Det øker treffsikkerheten, tilpasset den enkeltes behov
-
Det har positive psykologiske sider
-
Tjenestene utvikles i tråd med brukernes behov
Tre argumenter for brukermedvirkning:
-
Demokratiske verdier
-
Økonomiske gevinster
-
Mer effektiv behandling
Brukermedvirkning er gøy!
Det gir oss nye perspektiver og utvider vår horisont.
|
|
Hvorfor gir brukermedvirkning mer effektiv behandling?
Brukermedvirkning bidrar til at behandling og tiltak blir mer tilpasset den enkelte pasient. Behandlingen blir mer treffsikker
når den er i samsvar med pasientens egne mål, ønsker og behov i forhold til egne ressurser og muligheter i situasjonen.
Brukermedvirkning kan bidra til gunstige psykologiske prosesser som igjen bidrar til mer effektiv behandling og til en bedre
opplevelse for den enkelte.
Reell brukermedvirkning endrer pasientens selvforståelse.
Selvforståelse viser til hvordan en person oppfatter seg selv og tenker om seg selv, altså synet personen har på seg selv.
Selvforståelsen formes i samspill med andre, og ut fra tidligere erfaringer. Selvforståelsen henger blant annet sammen med
roller og forventninger, tilbakemeldinger og hvordan en person har det i forhold til andre.
Brukermedvirkning som begrep og arbeidsmetode kan endre på helsepersonells syn på pasienten, oppfatningen av hvem pasienten
er. En ”bruker” er en som benytter seg av tjenester, ikke en passiv hjelpeløs pasient som vi må bare må reddes eller behandles.
Bruker- begrepet kan føre til en forståelse av pasienten/brukeren som et aktivt, kompetent og handlende individ, med økt oppmerksomhet
og anerkjennelse av pasientens egen vurderingsevne, egen indre motivasjon, evne til å ta valg og behov for kompetanse, autonomi
og mening.
|
” I møtet med deg
blir jeg til”
Martin Buber
|
|
Vi ser på pasienten på en ny måte:
FØR
pasienten er passiv mottaker av tjenester, prisgitt og tilpasset andre.
NÅ:
brukeren er en aktiv og kompetent aktør i eget liv.
Kanskje kan denne endringen i synet på pasienten – over tid – bidra til at pasienten får en endret selvforståelse: bedre
selvfølelse og selvtillit, som kan bidra til en større tro på sin egen evne til å mestre.
Selvfølelse referer til vår opplevelse av hvem vi er, en følelse av verdi som den vi er. Selvtillit referer til hva vi synes
vi er god eller dårlige til i forhold til det vi gjør.
Særlig kan vi håpe på en endring hos pasienter som er vant til å være i pasientrollen. Tro på egen mestring er avgjørende
for motivasjon, og har stor betydning for effekt av behandling/rehabilitering over tid.
Disse prosessene er beskrevet blant annet i teori om empowerment (myndiggjøring, styrking), og dette siste begrepet kommer
vi tilbake i
kjernebegreper og praksis.
Se også:
Lover og føringer
Referanser:
Epsenes, G. A. og Smedslund, G. (2001) Helsepsykologi. Oslo: Gyldendal akademisk forlag.
Gjengedal, E. og Hanestad, Rokne B. (2001). Å leve med kronisk sykdom. En varig kursendring. Oslo: Cappelen akademisk forlag.
Høybråten, H. M. (2004), Brukermedvikning – alibi eller realitet?. Tidsskrift for den Norske Lægeforening, nr 1, 2004, 124:
63-4
Buber, M. (1992), Jeg og du, Oslo, Cappelen.
Distriktspsykiatriske sentre - med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen
(IS- 1388, SHdir 2006)
|
- Når vi ser bort fra at vi har ulike plattformer i utdannelse og fag, så er vi - helsepersonell og pasient -
to mennesker som møtes.
I dette møtet er kimen til all endring.
Per Tore Iversen,
terapeut
Ved å nyttiggjøre innspill fra brukerne vil forvaltningen både kunne yte bedre service og oppfylle krav om effektivisering
og budsjettsparing.
Aksjon publikum
|
