Helsepersonell har ansvar for å legge til rette for brukermedvirkning. Dette stiller nye krav til profesjonell kommunikasjon og samhandling med pasienter/pårørende/brukerrepresentanter.

Det grunnleggende er å skape en god relasjon. En relasjon som fremmer medvirkning kjennetegnes av jevnbyrdighet og frihet til å utveksle ideer og synspunkter. Sentralt er å formidle respekt, interesse for den andre og vilje til å forstå.

Helsearbeideren bidrar til brukermedvirkning ved å vise interesse og nysgjerrighet. Selvrefleksjon er nyttig, at helsearbeideren kjenner seg selv og er reflektert. Da kan man lettere se og forstå andre mennesker. Selvrefleksjon er å forholde seg til seg selv, stille seg utenfor seg selv, og betrakte seg selv. (Schibby 1998)

Brukermedvirkning i praksis forutsetter en profesjonell innstilling, relasjonskompetanse og samhandlingskompetanse.

En profesjonell innstilling innebærer ”en stadig streven etter i yrkeslivet å bli styrt av det som – på kort og langt sikt – gagner den hjelpesøkende, og ikke av egne behov, følelser og impulser. Det innebærer å vise respekt, interesse, varme, medmenneskelighet, empati, en personlig måte å motta og behandle den hjelpesøkende på” (Holm 2005). 

Profesjonell og empatisk kommunikasjon innebærer å gjøre den andre til hovedperson (Brudal 2008). Det vil si at det vi sier og gjør er ut fra hva som gagner den andre. Dette krever kunnskap, selvinnsikt, refleksjon, etisk bevissthet og empati.

Empati og empowerment er kjernebegreper i arbeidet med brukermedvrikning.

Empati
En vanlig betydning av ordet empati er å ”vite” opplevelses- eller følelsesmessig hvordan et annet menneske tenker og føler i et gitt øyeblikk (Holm 2006).

Oversatt fra gresk: "empatheia" av en, inn og pahtos, følelse, lidelse, altså "innfølelse".

Empati er definert som ”en prosess som gjør det mulig å se en situasjon fra en annen persons synsvinkel og ut fra den andres følelser normer vurderinger og oppfatninger” (Brudal 2006).   Empati er en grunnleggende evne eller personlig egenskap, som kan utvikles hele livet.  Empati er både noe følelsesmessig og noe intellektuelt. Den empatiske evnen kan deles inn i empatisk forståelse og empatisk kommunikasjon (Holm 2005).

"Det er viktig å vise respekt for de signalene som brukerne sender ut. Dette kan jeg som fagperson bidra til ved å lene meg litt tilbake og la brukeren tre fram som ekspert på seg selv og sitt liv. Jeg trenger å hjelpe brukeren til å holde fast ved at deres meninger og vurderinger er viktig for et godt resultat.

Gode spørsmål kan være :

• Hva er du opptatt av nå?
• Hva er viktig for deg i din hverdag?
• Hva skal til for at du klarer å går trappen opp til 2. etasje?

Det handler om å styrke brukerens tro på selg selv, sin egen kompetanse og kraft."

Janne Naper Standal
fysioterapaut

Behandler lytter

Empatisk kommunikasjon som systematisk metode styrker den enkeltes ressurser for mestring. De ulike trinnene utforsker ulike sider ved den andres erfaringer og opplevelser. I trinn en spør vi etter historien, narrativet.  I trinn to handler det om følelsesbevissthet og i trinn tre om refleksjon.  Gjennom de tre første trinnene er det den andre som har ordet mens vi spør og lytter til det som blir sagt. Det er først i trinn fire at vi selv skal stå for snakkingen, når vi tilbyr oss å være medfortellere i en jevnbyrdig samskaping.

Denne metoden fremmer medvirkning ved at vi gjør den andre til hovedperson, og først legger til rette for at vi får fram den andres historie, opplevelse og forståelse av det som skjedde, før vi kommer med våre tanker, råd og vurderinger. Da har vi mulighet til å tilpasse våre faglige innspill til det pasienter/pårørende/brukere har behov for og er opptatt av.

Metodens framgangsmåte hjelper oss også til å tilpasse vårt språk til den vi snakker med. Noe som er avgjørende for opplevelse av medvirkning er opplevelsen av å bli snakket til på en forståelig måte.

Metoden

Empatisk kommunikasjon som systematisk metode er en framgangsmåte i fire trinn.

1. Først lytter du til den andres historie: hva skjedde? Fortell...
   
2. Så lytter du etter følelser: hva føler du når du forteller, og hva følte du da det skjedde? 
   
3. Så lytter du etter tanker og refleksjoner: hva betyr dette for deg? 
   
4. Til sist kommer du med dine tanker om det som blir fortalt: vil du høre hva jeg trenker?
   
   (Brudal 2006)
   

Utfordringen når vi er opptatt av empowerment og av å styrke den andre og en likeverdig relasjon, er å gjøre det faglige som skal fomidles forståelig og meningsfylt for den andre, altså for pasienter og pårørende når det er de som er målgruppa. Det er viktig å sikre seg at den vi snakker med forstår det vi har sagt. Det er viktig å forsøke å formidle det faglige enkelt og hverdagsnært.

Empowerment som metode handler om å framelske ressurser og muligheter hos folk slik at disse får makt til å ta kontroll (styring) over sitt eget liv (Stang 2001).

Her er det fokus på løsninger framfor problemer.  Individets styrke, ressurser, rettigheter og muligheter vektlegges framfor individets mangler og behov. 

Empowerment eller bemyndigelse handler om ivaretakelse og respekt, og om arbeid for opplevelse av å ha innflytelse og kontroll i egen situasjon.  

Bemyndigelse

• handler om å framelske ressurser og muligheter hos folk, slik at disse får makt til å ta kontroll over sitt eget liv.
• kan knyttes til enkeltmennesker og grupper av mennesker
• innebærer å vektlegge både enkeltmenneskers og gruppers aktuelle eller potensielle muligheter, evner, og ressurser.

Enhver, der ikke kan det, han er selv i Indbildning, naar han mener at kunne hjælpe den Anden.
For i Sandhed at kunne hjælpe en Anden, maa jeg forstaae mere end han, - men dog vel først og fremmest forstaae det, han forstaar. Naar jeg ikke gjør det, saa hjælper min Mere-forstaaen ham slet ikke.

Vil jeg alligevel gjøre min Mere-forstaaen gjældende, saa er det fordi jeg er forfærdelig stolt, saa jeg i Grunden i stedet for at gavne ham, egentlig vil beundres af ham."

Søren Kierkegaard
(1859)

Alle disse metodene kan være nyttige inspirasjonskilder i arbeid med å fremme brukermedvirkning.

Formålet med innføring av brukermedvirkning, kan forstås som i tråd med sentrale ideer i positiv psykologi. Positiv psykologi er en vitenskapelig og praktisk tilnærming for å avdekke menneskers ressurser og styrke positiv fungering (Snyder og Lopez 2007). 

Målsetningen i positiv psykologi er i følge Seligman og Chikszentmihayli: Å finne fram til det som er det enkelte menneskets styrke, å frigjøre potensialer og å fokusere og utvikle de temaene i livet som kan tjene som beskyttelse mot psykisk ubalanse (Brudal 2006).  Brukermedvirkning i praksis kan bidra til disse målene.

Sentrale punkter for å fremme brukermedvirkning:

• Være bevisst på egen maktposisjon
• Ha en profesjonell holdning: Pasienten er hovedpersonen 
• Skape en god relasjon: Trygghet og likeverdighet
• Først FÅ informasjon og lytte til den andre,  deretter GI informasjon/vurderinger
• Beslutninger tas i fellesskap; der brukers erfaringskunnskap og fagpersoners profesjonskunnskap er likeverdige bidrag.