|
Regionalt LMS arrangerte en av turene til Danmark, og her deltok representanter både fra Vestfold LMS, Helse Bergen og Helse
Midt-Norge.
En gruppe fra Sykehuset Innlandet dro til Danmark bare noen dager etter, og her bringer vi noen inntrykk:
|
|
|
- Jeg likte de danske ordene på ting! De kaller vår "avviksmelding" for "gjør et godt samarbeid bedre"
Jan Ole Bolsø, Helse Midt-Norge
- Danskene gjør mye interessant, det beste er at de har en åpen dør inn til lærings- og mestringstilbud, man må ikke henvises
fra lege. Varigheten av LMS-tilbudene, avklaringssamtalene og oppfølgingssamtalene er elementer vi kunne utvikle også i Norge
Gro Beate Samdal, Helse Bergen
|
|
Dette lærte vi av danskene:
Danskene har laget et godt system både på samhandlingen mellom kommune og hospital og på hva de gjør i forhold til LMS-kurs:
- Forpliktende sunnhetsavtaler er inngått mellom kommune og hospital og setter pasientene i sentrum
- ”Pasientuddannelse” er beskrevet i sundhestavtalene
- ”Læring og mestring” beskrives som en pedagogisk paraply over alle aktiviteter i hele sundhetscenteret
- Opplæring av og krav til både fagfolk og brukere som skal undervise i LMS-kurs
- Avklarende samtaler med deltaker før og underveis i LMS-forløpene
- Mestringskursene blir til underveis i hvert enkelt kurs for å møte deltakernes behov
- Mestringskursene følger pasientforløpet og finner sted ved Sunhedscentere i kommunen
- LMS-kurs som er pasientrettet er en del av helsefremmingen som kommune og sykehus samarbeider om
- Borgerrettet helsefremming (ren forebygging) er kommunens ansvar
|
"Måten de underviser og kvalitetssikrer kursholdere, både fagpersoner og brukerrepresentanter i lærings- og mestringskurs,
er noe å ta med seg hjem, mener
Marianne Jacobsen, Vestfold LMS.
|
Prosjekt LMS
I et større kommunesamarbeid, som også er et samarbeid mellom kommune og hospital, utvikler danskene sine første lærings-
og mestringstilbud. Det er Midt-Jyllan helseregion som har gitt prosjektmidler til dette.
|
|
|
- De erfarne pasienter (brukerrepresentant i Lærings og mestringskurs) skaper trygghet i læringssitausjonen og øker læringspotensiale
for de andre pasientene.
Doris Nørgård
|
|
Danskene bygger på norsk modell:
De bygger LMS-tilbudene på den samme modellen som er utviklet i Norge, nemlig at tilbudene planlegges, gjennomføres og evalueres
i samarbeid mellom fagfolk og brukere.
Danskene snakker om forløp
Pasientopplæringstilbudene som tilbys i Danmark kalles gjerne et LMS-forløp. Forløpene inkluderer mer enn selve mestringskurset,
f.eks samtaler og oppfølging som også kan være tilbud om nye mestringskurs. Forløpene kan strekke seg over lang tid - over
ett år.
Se skisse over et forløp
|
LMS-prinsippene
som danskene jobber etter:
- Deltakerinvolvering
- Individuelle innledende samtaler og gruppesamtaler
- Fokus på mestring
- Fokus på det som fremmer helse
- Styrke sosiale relasjoner
|
|
Forberedelse av fagfolk og brukerrepresentant
Danskene er opptatt av at det er en del kriterier som må gjelde både for fagfolk og erfarne pasienter som skal lede mestringskurs.
Derfor kjører de innføringskurs både for fagfolk og brukere. Fagfolk trenger kunnskap om hva som fremmer mestring, brukerrepresentanten,
som danskene kaller ”erfaren pasient” trenger kunnskap om hvordan de på best måte kan formidle sin historie.
Det er interessant å merke seg at på det 8 dagers-innføringskurset er de 4 første dagene for fagfolk, og de 4 siste dagene
er for fagfolk og erfaren pasient sammen. På denne måten kvalitetssikrer de at alle brukere og fagpersoner i LMS-forløp har
tilstrekkelig kompetanse.
Danskene er opptatt av at mestrings-kursene blir ledet av gode team: fagfolk og erfaren pasient må fungere sammen dersom de
skal kunne dele kunnskap med deltakerne på kurset.
Et oversiktlig skjema for hva brukere og fagfolk skal kunne og hvilke oppgaver de har i mestringskurs har danskene utarbeidet.
Se Kompetanseprofil
|
- Jeg dro rett hjem og gjorde om en masse i kurset jeg holder om brukermedvirkning hos oss, forteller
Toril Heggen Munk, brukerkonsulent ved Sykehuset Innlandet HF.
- Jeg har skiftet fokus fra lovverk til betydningen og mulighetene som ligger i brukermedvirkning.
|
|
Avklarende samtale
For den som skal få LMS-tilbud har danskene innført ”avklarende samtale”.
Avklarende samtaler holdes to ganger:
- før brukeren evt begynner på kurset
- underveis i kurset
Den første avklarende samtalen skal rett og slett avklare hva det er pasienten har behov for. Danskene har erfart at selve
samtalen kan være det pasienten trenger, så det blir ikke behov for LMS-kurset.
Se formål og hvordan de avklarende samtalene er bygget opp
|
Danskene bruker konsekvent ordet
kunnskapsdeling
når de snakker om
opplæring av pasienter.
|
|
Anbefalt ikke henvist
En viktig forskjell mellom Danmark og Norge er at i Danmark trenger ikke pasientene henvisning fra lege for å delta på mestringskurs.
Danskene mener mestringstilbud skal være ”lavterske”-tilbud”, eller ”det enkle valg”.
|
|
|
Gjennomføring av mestringskurs ( for KOLS-pasienter)
Lærings- og mestringskurset kalles ”LMS-forløp” i Danmark og utvikles i samhandling med de som deltar på kurset. På første
kursdag setter deltakerne opp sine ønsker for innhold i de resterende kursdagene, utfordrende for de som skal lede, men det
skaper eierskap og engasjement. Danskene får på den måten svært motiverte kursdeltakere.
Kurset endres på denne måten fra gang til gang, en kurspakke presenteres ikke, brukerne blir spurt hva de har behov for å
lære.
Det betyr at de planlegger og evaluerer hver kursdag før og etter kursdagen, ikke hele kurset under ett.
Se hvordan danskene planlegger og gjennofører LMS-forløp
Se eksempel på nett-presentasjon av et mestringskurs
Likemannsnettverk opprettes når LMS-kurset er over.Disse nettverkene får benytte lokalene i Sundhetscenteret.
|
- Deltakerne på kursene våre får selv påvirke innholdet i kurset. Det gir eierskap og styrker engasjementet.
Inga Boge
|
Sundhetsaftaler
Kommune og hospital i Region Midtjylland har utarbeidet” sundhetsaftaler” for det somatiske området.
Disse avtalene er nedfelt i en liten lommepalør som alle helsearbeidere får for å ha i frakkelommen. Håndboken er utformet
som et oppslagsverk og skal være et arbeidsverktøy for helsepersonell og bidra til å sikre sammenhengende pasientforløp.
Nettverksgrupper er etablert på tvers av faggruppene som igjen skolerer nøkkelpersoner som jobber tett opp mot brukerne.
Her finner du den generelle sundhetsaftale
De lokale avtaler
|
|
|
Bilde til venstre:
Under omvisningen på Sundhetcenter Vest i Tarm, prøvde gravide Ellen Norvang en gammel benk som pyntet opp i en av de lange
korridorene.
Sundhetscenter Vest er bygget inn i et gammelt hospital.
|
Sundhetscenter
Kommunene i Danmark har fått oppgaver knyttet til forebyggende og helsefremmende arbeid. Noen kommuner har derfor opprettet
noe de kaller Sundhetscenter. Sentrene er ikke like, kommunene styrer selv hvordan de skal være og hvilke oppgaver de skal
jobbe med.
På et Sundhetscenter foregår aktiviteter, prosjekter, tiltak knyttet til oppsøkende virksomhet, tiltak knyttet til sunnere
arbeidsplasser med mer.
Eks: Eldre over 70 år får et hjemmebesøk fra kommunen for å avdekke behov og for å kunne forebygge.
Det jobber mange ulike fagpersoner på et Sundhetscenter, de søker å ansette komplimentære team.
Eks: statsvitere, pedagoger, sykepleiere mfl. Sundhetscenterne betaler fagpersoner som de ikke selv har ansatt for å delta
i LMS-forløp.
Borgerne kan komme direkte inn til sunhedscenteret og be om hjelp. De trenger ikke henvisning fra lege.
|
|
|
Vertskapet for nordmennene ved Sundhetscenteret Vest har akkurat mottatt en gave fra Regionalt LMS.
Ulla Svendsen (til venstre) er sundhetschef, Bente Andersen ( midten) er efaren pasient og Susanne Rystok, ( til høyre),
ansatt ved Sundhetscenteret.
|
|
Aktuelle nettsted som vi har linket til i denne artikkelen:
www.mestring.dk
www.centerforfolkesundhed.dk
www.sundhedscenter-vest.dk
www.rm.dk
