Hanne Østby Granmo deltok på åpningen av LMS ved Spesialsykehuset for epielpsi med sin historie.

Hanne Østby Granmo er mor til Tonje som har epilepsi. Familien har 19 års erfaring i å leve med denne diagnosen.

- Vi var et lite privat LMS-senter i vår familie uten selv å vite det, sa hun. Vi har nå ei datter som forsyner seg av livet, men veien fram har vært kronglete. Hadde vi hatt et LMS fra starten, tror jeg veien ville vært letter å gå, sa Granmo.

Hun forteller at familien tidlig erfarte at det var viktig å fokusere på det som fungerte.

”I stedet for å lete etter svakhet hos mennesker, så let etter styrke, og du vil finne de vakreste skatter”

Et sjokk å lese journalen
Erfaringen med møtet med behandlingsapparatet var at det var så mye negativ fokusering. Granmo forteller at det nesten knakk henne helt. Nyllig kikket hun tilbake i journalen til datteren fra den første tiden i møte med behandlingsapparatet, og hun fikk sjokk. Den var full av beskrivelser av datteren og alt hun ikke fikk til, det stod bant annet:

• Klipper hakkete
• Kan ikke tre perler på ei snor

- Journallesningen er ikke gøy, du får inntrykk av at bare egoister vil bli friske, for hva skulle legene gjøre, hvis alle ble friske?

- Og hvem har rett til å definere problemer og eventuelle funksjonshemminger? spør Granmo.
Hun påpeker også at alle har rett til å lære og få mulighet til å lykkes.

Via hest til sykkel
- Vi ønsket å gi Tonje sykkel til skolestart. Hun hadde svært dårlig balanse og lærte seg ikke å sykle, men vi gav ikke opp. Da hun var 12 fikk hun ny og større sykkel som passet henne, men det fungerte fortsatt ikke. Da fant vi ut at vi skulle forsøke hest.

Hun fikk til og med anfall på hesteryggen, men vi opplevde at de ble svakere og letter å komme gjennom i nærkontakt med hesten. Terapien på hesten førte til at Tonje fikk bedre balanse og nå kan hun sykle!

Brukerkunnskap og fagkunnskap må sidestilles
Granmo har erfaring med at de beste resultatene kommer når brukerkunnskap og fagkunnskap får utfylle hverandre. 

- Datteren min klipper fortsatt hakkete, og hun kan ikke tre perler på en snor, men hun kan så mye annet, smiler en stolt mor, som må fortelle at datteren som er blitt ungdomspolitiker har møtt statsministeren flere ganger og nylig har hun også overvunnet høydeskrekken og har klatret 16 meter til topps i en klatrevegg.