Du er her: Forside  / Læring og mestring, LMS  / Læring  / Helsepedagogikk

Empatisk kommunikasjon

sist oppdatert 10.06.2010

Innenfor pasient- og pårørendeopplæringen er det økende bruk av metoden empatisk kommunikasjon. Hele avdelinger i sykehus som jobber bevisst med metoden både i forhold til pasienter og i forhold til kolleger får det bedre på jobben og lykkes i arbeidet med pasientene.

Erfaring viser at bruk av empatisk kommunikasjon vil:

• forebygge
• være helsefremmende
• bygge opp menneskets iboende ressurser
• gi menneske tro på egne muligheter
• fremme brukermedvirkning
• gi oss et helhetlig syn på mennesket

Tilnærming til empatisk kommunikasjon

Empati er en evne som gjør det mulig å se en situasjon fra en annens synsvinkel.

Empatien er medfødt, men den må stimuleres for å utvikles. Når det er svikt i empati, ser vi på det som en mangeltilstand, men vi tror at empati til en viss grad kan læres. For å kunne utøve empati må du bli kjent med egne følelser, verdier og refleksjoner.

Stikkordene er:  

• Hvem er jeg som møter andre?
• Hvordan møter jeg andre?

Hva er empati?

• evne til innlevelse
• medfølelse
• sanse den andre
• se den andre fra den andres synsvinkel, normer, vurderinger og oppfatninger

Empatisk kommunikasjon kan læres

Det er utviklet en metode som kan læres, og for å bli god må man øve og trene.

Kurs etterspørres av helsepersonell og lærere som er viktige personer i folks liv.

Tidsbruk: 5 timers økter 8 ganger. Erfaring viser at 40 timer må til for virkelig å kunne bruke metoden.

Empati er en ressurs
Ved å bli kjent med empatisk kommunikasjon kan vi utnytte de mulighetene denne kommunikasjonsformen gir.

Metoden er utviklet av psykolog Lisbeth Brudal.

Empati er å forstå hvordan den andre har det følelsesmessig og kognitivt uten å ta stilling verken for eller i mot. Men empatien lar deg ikke være nøytral, du berøres.

Empati i praksis

Dersom jeg erkjenner smerte hos en annen, kan det føre til at jeg endrer min måte å være på overfor andre.

Empatien tillater følelser og gir rom for refleksjon.

Vi åpner for refleksjon når vi får den andre til å:

• fortelle hva som skjedde
• fortelle mer om dette

Når vi får et spørsmål: Det er viktig å finne ut hva det egentlig spørres om. En metode er å spørre tilbake om det samme, for svaret ligger ofte hos den som spurte. På den måten blir vi en medforteller for den som vi ønsker å hjelpe.

Hvem er hovedperson?

For å utøve empatisk kommunikasjon må vi selv vike plassen og gi den andre hovedrollen.

Dersom vi gjør oss selv til hovedperson:

• Vi kommer med en assosiasjon til egen opplevelse
• Vi trøster
• Vi tror vi vet hva den andre spør etter

Her blir det liten plass for refleksjon. Vi har jo svaret på det meste og det ble ingen å dele tankene med.

Empati i praksis handler om å ta del i den andres virkelighet og stimulere til fortellingen denne har istedenfor å spørre og belære.

Når sammenhenger brytes

Når ulykken eller sykdom rammer, brytes sammenhengen i livet. Helsepersonell skal hjelpe den som er rammet til igjen å oppleve sammenheng.

I lærings- og mestringsarbeidet fokuserer vi på det som fremmer helse mer enn å se på pasienten som skadet. Ved å fokusere på det friske, kan vi få til vekst.

Empatisk kommunikasjon styrker psykisk helse. Og det er styrking av psykisk helse som gjør oss i stand til å se nye sammenhenger i livet, forstå det som skjer. Gjennom forståelsen av det som skjer med oss gis vi mulighet til å mestre.

• Vi må forstå for å mestre
• Når vi mestrer kan vi finne mening
• Mening skaper sammenheng i livet

Fra en barneavdeling:

”nå skal vi legge på et stikklaken til deg!”

Barnet ville ikke legge seg etterpå.

 

4 stadier i empatisk kommunikasjon

1. Narratologi – lytte til historien
2. Affektbevissthet – spør etter følelser
3. Refleksjon – spør etter verdier og holdninger
4. Medforteller – spør om de vil høre hva du tenker om det

Målet er å bygge opp om psykiske ressurser.

1. Narratologi
For å få historien fortalt, kan det hjelpe med å stille åpne spørsmål, f.eks:

• Hva skjedde ?
• Fortell mer om hva som skjedde
• Fortell mer om det som skjedde slik du husker det

VIKTIG:
Ikke trøste når vi lytter - vent
Ikke komme med egne tanker når vi lytter – vent

Grunntanken om historien vi er på jakt etter handler om at alle har sin egen virkelighet forskjellig fra vår. Det er medfødt hos menneske å forsøke å klare seg selv. Det gjøres gjennom at man selv tar hånd om og organiserer erfaringer. Deretter kommer veksten.

Mye må avlæres for at helsepersonell skal kunne bruke empatisk kommunikasjon effektivt:

du er ikke hovedpersonen
du skal ikke trøste
du skal ikke korrigere
du skal ikke forklare
du skal ikke oppdra
du skal ikke overtolke
du skal ikke tro det er slik det ser ut som

2. Affektbevissthet
For å få til vekst, må det ikke legges lokk på følelsene

  • Kjenne etter
  • Tåle å kjenne etter
  • Vise følelser
  • Tørre å si noe om det

3. Refleksjon
Gjennom følelsene kan man få til refleksjon:

  • Hva tenker du om det som skjedde?
  • Hva betyr dette for deg?
  • Hvordan forstår du det?


4. Medforteller
Når pasienten opplever at noen lytter og ønsker å forstå, vil det danne et grunnlag for en

jevnbyrdig samskaping, vi blir medfortellere. Ekspertrollen må vike for likeverd som basis for dialogen og vi spør:

• Vil du høre hva jeg tenker om det du har fortalt?

Gjennom empatisk kommunikasjon hjelper vi til med å synliggjøre den andre for seg selv for å finne fram til hva vi kan hjelpe med.

På nettsiden helsefilm.no kan du finne flere filmer som beskriver metoden og hvordan den brukes.

Får du ikke fram filmen i ruta under, gå til helsefilm.no og få oversikt over alle filmene om empatisk kommunikasjon.

 

Nasjonal Digital læringsarena har også publisert film om empatisk kommunikasjon

Anbefalt litteratur:

Tittel:
Kunsten å være foreldre
Forfatter: Lisbeth F. Brudal
Forlag: Fagbokforlaget
www.fagbokforlaget.no

Boka stiller spørsmålet
Hvorfor er empati viktig?

Tittel:
Positiv psykologi
Forfatter: Lisbeth F. Brudal
Forlag: Fagbokforlaget
www.fagbokforlaget.no

Forfatteren utfordrer tradisjonell sykdomsforståelse og prestenterer en ny og positiv forståelse av psykisk ubalanse.

Boka henvender seg til alle som er opptatt av menneskets muligheter til vekst og selvrealisering.




Artikkelen er skrevet på bakgrunn av foredrag av psykolog Wenche Morbråten og psykolog Lisbeth Brudal.

av Anette Strømsbo Gjørv
 
 
Tips en venn