Empatisk kommunikasjonsist oppdatert 10.06.2010
Innenfor pasient- og pårørendeopplæringen tas nå metoden empatisk kommunikasjon mer og mer i bruk. Hele avdelinger i sykehus som jobber bevisst med metoden både i forhold til pasienter og i forhold til kolleger får det bedre på jobben og lykkes i arbeidet med pasientene.
Erfaring viser at bruk av empatisk kommunikasjon vil: Tilnærming til empatisk kommunikasjon Empati er en evne som gjør det mulig å se en situasjon fra en annens synsvinkel. Empatien er medfødt, men den må stimuleres for å utvikles. Når det er svikt i empati, ser vi på det som en mangeltilstand, men vi tror at empati til en viss grad kan læres. For å kunne utøve empati må du bli kjent med egne følelser, verdier og refleksjoner. Stikkordene er: • Hvem er jeg som møter andre? Hva er empati? • evne til innlevelse Empatisk kommunikasjon kan læres Det er utviklet en metode som kan læres, og for å bli god må man øve og trene. Kurs etterspørres av helsepersonell og lærere som er viktige personer i folks liv. Tidsbruk: 5 timers økter 8 ganger. Erfaring viser at 40 timer må til for virkelig å kunne bruke metoden.
Empati er en ressurs Metoden er utviklet av psykolog Lisbeth Brudal. Empati er å forstå hvordan den andre har det følelsesmessig og kognitivt uten å ta stilling verken for eller i mot. Men empatien lar deg ikke være nøytral, du berøres. Empati i praksis Dersom jeg erkjenner smerte hos en annen, kan det føre til at jeg endrer min måte å være på overfor andre. Empatien tillater følelser og gir rom for refleksjon. Vi åpner for refleksjon når vi får den andre til å: Når vi får et spørsmål: Det er viktig å finne ut hva det egentlig spørres om. En metode er å spørre tilbake om det samme, for svaret ligger ofte hos den som spurte. På den måten blir vi en medforteller for den som vi ønsker å hjelpe. Hvem er hovedperson? For å utøve empatisk kommunikasjon må vi selv vike plassen og gi den andre hovedrollen. Dersom vi gjør oss selv til hovedperson: Her blir det liten plass for refleksjon. Vi har jo svaret på det meste og det ble ingen å dele tankene med. Empati i praksis handler om å ta del i den andres virkelighet og stimulere til fortellingen denne har istedenfor å spørre og belære. Når sammenhenger brytes Når ulykken eller sykdom rammer, brytes sammenhengen i livet. Helsepersonell skal hjelpe den som er rammet til igjen å oppleve sammenheng. I lærings- og mestringsarbeidet fokuserer vi på det som fremmer helse mer enn å se på pasienten som skadet. Ved å fokusere på det friske, kan vi få til vekst. Empatisk kommunikasjon styrker psykisk helse. Og det er styrking av psykisk helse som gjør oss i stand til å se nye sammenhenger i livet, forstå det som skjer. Gjennom forståelsen av det som skjer med oss gis vi mulighet til å mestre. • Vi må forstå for å mestre Fra en barneavdeling: ”nå skal vi legge på et stikklaken til deg!” Barnet ville ikke legge seg etterpå.
4 stadier i empatisk kommunikasjon 1. Narratologi – lytte til historien Målet er å bygge opp om psykiske ressurser.
1. Narratologi • Hva skjedde ? VIKTIG: Grunntanken om historien vi er på jakt etter handler om at alle har sin egen virkelighet forskjellig fra vår. Det er medfødt hos menneske å forsøke å klare seg selv. Det gjøres gjennom at man selv tar hånd om og organiserer erfaringer. Deretter kommer veksten. Mye må avlæres for at helsepersonell skal kunne bruke empatisk kommunikasjon effektivt: du er ikke hovedpersonen
2. Affektbevissthet
3. Refleksjon
jevnbyrdig samskaping, vi blir medfortellere. Ekspertrollen må vike for likeverd som basis for dialogen og vi spør: • Vil du høre hva jeg tenker om det du har fortalt? Gjennom empatisk kommunikasjon hjelper vi til med å synliggjøre den andre for seg selv for å finne fram til hva vi kan hjelpe med. På nettsiden helsefilm.no kan du finne flere filmer som beskriver metoden og hvordan den brukes. Får du ikke fram filmen i ruta under, gå til helsefilm.no og få oversikt over alle filmene om empatisk kommunikasjon.
Nasjonal Digital læringsarena har også publisert film om empatisk kommunikasjon
Anbefalt litteratur:
|
|
Webredaktører:
Anette Strømsbo Gjørv og
Gro Karstensen
|
|