Brita R. Iversen og Anne Mia Myhre
| Det bør være samsvar mellom innhold og form i kursene, på den måten at temaene formidles både gjennom innholdet i det vi sier
og måten vi formidler det på. Dette prøvde vi å få til ved hjelp av ulike metoder og gode grep.
|
|
|
Relevant for delakerne
Vektlegging av brukermedvirkning og mestring i hverdagen er gjennomgående i kursene. Målet er at det vi formidler skal være
hverdagsnært og relevant for deltakerne. Det innebærer at dialog med deltakerne og erfaringsutveksling er sentralt. Vi arbeidet
for en positiv stemning i kursene, der alles innspill anerkjennes som verdifulle bidrag. Vi arbeidet målrettet med prosessen
i gruppa, og vil her trekke fram noen sentrale punkter.
|
Kurset oppfordret meg til å delta aktivt og det var rikelig tid til å dele erfaringer.
|
God forberedelse
Et godt forarbeid er viktig. God dialog med det lokale LMS som står som arrangør er avgjørende. De sørger for at informasjon
om kurset kommer ut til målgruppen, og har dialog med kursdeltakerne. Slik sikrer vi at deltakerne kommer på det kurset de
forventer, og at det blir en godt sammensatt deltakergruppe.
Vi satte et maks antall på 20 deltakere for å sikre muligheter for dialog og aktivitet.
|
|
To kursledere
Med to kursledere kan en dra prosessen i gruppa sammen, og være rollemodeller for god dialog og trygghet til å utveksle ulike
meninger og erfaringer.
Plasseringen i rommet påvirker aktiviteten i gruppa. Vi erfarte at å plassere bordene i en hestesko fungerer godt. Bordkort
for å huske navn er nyttig for god dialog. Når alle skriver sitt eget navn på blanke ark og presenterer seg selv, påvirker
det deltakernes rolle: de blir mer aktive.
Starten er viktig
To ting er sentralt: Å la alle komme til orde tidlig, og avklare forventinger til dagen. Vi startet med at alle presenterte
seg og sine forventinger til dagen. Da hadde alle sagt noe, og det ble lettere å ta ordet igjen. Forventingen ble skrevet
ned, og brukt videre knyttet til det vi formidlet i kurset.
|
Det som var bra med kurset var at det fikk igang en prosess hos deltakerne.
Det var fint at det var rikelig tid til å snakke sammen. Jeg traff en god gruppe.
|
Aktiv deltakelse
Formidlingen er krevende og innebærer bevisst bruk av ulike veiledningsmetoder. Men ikke minst krever det en empatisk tilstedeværelse
ved at man tar på alvor det deltakerne sier, bruker det aktivt, gir tilbakemeldinger, samt der og da bekrefter dem som personer.
Dette er både en teknikk og en holdning. Det er denne dynamiske interaksjonen med aktiv deltakelse som bidrar til læring.
Det er svært viktig med to kursholdere for å ivareta den kontinuerlige dialogen.
|
|
Formidling
Som kursledere hadde vi utarbeidet et program for dagene, med hver våre innlegg. Vi hadde ansvar for halve dagen hver, og
bisto hverandre underveis ved behov. Vi brukte powerpoint, overhead og flip-over. Vi brukte lysarkene som et utgangpunkt og
ramme for våre innlegg. Dialogen i gruppa og deltakernes innspill var med på å styre hva og hvor mye av vårt manus vi gikk
igjennom.
|
Direkte anvendbart i klinisk sammenheng.
|
|
Flip-over
Flip-over ble brukt aktivit. Der noterte vi deltakernes innspill. Disse ble skrevet ned og delt ut til deltakerne som del
av kursmateriellet neste kursdag. Dette er en måte å vise i praksis at vi anerkjenner deltakernes bidrag, og sier noe om hva
vi ser som gyldig kunnskap. Deltakernes tanker og erfaringer er sentrale bidrag.
Grupper
Vi benyttet ulike typer grupper. På forhånd hadde vi utarbeidet oppgaver til de ulike temaene, og deltakerne ble delt i grupper
på fire til seks. "Summegrupper" på to eller tre deltakerne ble også benyttet underveis i kursdagene. Dette gjorde vi for
å få fram fram meninger og erfaringer fra deltakerne, og for at det skulle bli mindre enveis formidling fra vår side.
Anerkjennelse
Underveis inviterte vi til dialog og aktiv deltakelse, og ga det vi kan kalle LØFT - inspirerte tilbakemeldinger på deltakernes
innspill. Vi var også inspirert av metoder for empowerment. Det vil si at vi søker å finne noe positivt ved det alle sier,
anerkjenner alle bidrag, tanker og følelser deltakerne har, knytter innspill til dagens tema, og søker å gjøre alles erfaring
like viktig og relevant.
Holdningen vi ville formidle var at ulike løsninger og svar kan være like sanne. Vi ønsket å skape en god relasjon til deltakerne
der det var en likeverdig samskaping og fri utveksling av idèer, synspunkter og erfaringer.
Metalæring
Som kursledere prøvede vi altså å legge til rette, ved hjelp av ulike metodiske virkemidler for aktivitet og deltakelse.
Vi ønsket i tillegg til teoretiske innspill, å gi erfarings- og opplevelsesbasert læring. Betydningen av dialog, refleksjon
og egenaktivitet er helt sentralt innholdsmessig i helsepedagogikken og vi arbeidet derfor mot at deltakerne selv skulle erfare
dette i kurset, som en metalæring.
Læringsmål
Som kursledere satte vi oss læringsmål for alle kursdagene i forhold til:
- Prosess - opplevelser og refleksjoner gjennom kursdagen
- Innhold - ulike teorier og begreper
Vi ønsket at deltakerne skulle få:
- ny kunnskap
- nye erfaringer
- nye metoder/verktøy
- en bevisstgjøring i forhold til at de allerede kan, gjør og får til
|
|
