Kjetil Drangsholt, seniorrådgiver, Vest-Agder fylkeskommune, åpnet workshopen med ett foredrag og en innledning til gruppearbeid.

Drangsholt problematiserte påstanden om at pasient-/pårørendeopplæring er like viktig som medisinsk behandling. Vi sier det, men er det slik?

Hvordan kan LMS bli en grunnmur?

• Forankret i toppledelse + mellomledelse
• Integrert i klinikken
• Finansiert

Når LMS bare blir ferniss kjenner vi det igjen på

• Mangel på forankring
• Ikke integrert i klinikken
• Basert på synsing

Drangsholt mente også at LMSene må jobbe for å være "midt i smørøyet". Det betyr at det LMS leverer må være ettertraktet og etterspurt. Det må gi en "added value" altså gi en merverdi. Det må ha høy kvalitet og være vel organisert og fokusert og i vareta det som er hovedoppgaven: pedagogisk tilrettelagt pasientopplæring/informasjon.

Drangsholts presentasjoner:

LMS - grunnmur eller ferniss?

LMS - midt i smørøyet eller hår i suppen?

Kjetil Drangsholt

Drangsholts tanker om helseforståelse

Henriette Øien, avd.dir. fysisk aktivitet i Helsedirektoratet, delte tanker rundt Samhandlingsreformen.

Hun understreket at målene med reformen er å styrke brukermedvirkning og utvikle helhetlige pasientforløp. Hun pekte på fem hovedgrep mot helseutfordringene i framtiden:

1. Klarere pasientrolle
2. Ny fremtidig kommunerolle
3. Økonomiske insentiver, det skal lønne seg å forebygge
4. Spesialisthelsetjenesten
5. Tydeligere prioriteringer på tvers
   

Se Øiens presentasjon (pdf) med tittelen :
"Hva ligger i kortstokken? Pasient-/pårørendeopplæring i lys av samhandlingsreformen".

Se video om Frisklivssenter : "Hvordan få folk til å endre livsstil?".

Aktivitetshåndboka : en praktisk håndbok for bruk av fysisk aktivitet i forebygging, behandling og habilitering/rehabilitering.

Eli Hansen, prosjektleder Helsedialog understreket at samhandling innenfor helsetjenesten krever øvelse.

Hun oppfordret til å fokusere på det som er bra og gi konstruktive tilbakemeldinger på det som ikke er bra.

Hansen pekte på den nye kommunerollen hvor forebygging står sentralt. Hun pekte på at når vi øker antall fastleger så må fastlegens rolle og oppgaver også defineres. Det blir ikke minst viktig at fastlegen har et apparat rundt seg.

Slik vil vi lykkes med samhandlingsreformen:

• Respekt for hverandres ståsted og utfordringer
• Enighet om mål og virkemidler
• Klare avtaler om ansvarsfordeling
• Viktigheten av gode, inkluderende prosesser
• Fokus på framdrift
• Samhandlingsarenaer med myndighet til å fatte beslutninger
• Organisere tjenestene ut fra brukerens behov

De med gode samhandlingsmiljøer er et hestehode foran, konkluderte Eli Hansen.

Se Eli Hansens presentasjon (pdf) : Samhandlingsreformen og LMS

Se Eli Hansens oppklaring om sykehusområder (pdf)

Ane Fjøsne Pedersen og Anita Østheim

Ane Fjøsne Pedersen, leder av Lærings- og mestringssenteret ved Klinikk Notodden og Anita Østheim  helsefaglig konsulent ved Sykehuset Innlandet HF bidro med hvert sitt gode eksempel fra sin egen hverdag.

Samhandlingsprosjekt Sykehuset Innlandet HF og omliggende kommuner

Gjennom en basisavtale mellom sykehus og kommuner har vi tydeliggjort hva som er sykehusets ansvar og hva som er kommunens ansvar, forteller Anita.

Målet med avtalen er at pasienter skal oppleve et helhetlig tilbud ut fra sitt behov og at ressursene skal utnyttes bedre.

Brukerorganisasjonene trekkes også inn i samhandlingen om selve prosjektet: å igangsette parallelle gruppetilbud for barn av psykisk syke og deres foreldre.

Se mer detaljer om selve prosjektet i Anitas presentasjon

Midt-Telemark Helsekommune i forkant av samhandlingsreformen

Ved hjelp av midler fra HOD i forbindelse med Samhandlingsreformen har tre kommuner i Telemark og to lokalsykehus startet samarbeid med fokus på diabetes, hjerteskvik og Kols, forteller Ane Fjøsne Pedersen.

Flere detaljer i Anes presentasjon

Anes presentasjon

Anitas presentasjon

Ingrid Eiane Setvik

Hun representete dermed Norges første LMS under Workshopen og kom med noen betrakninger om samhandling og hvordan vi kan få det til.

- Allerede i dag får vi til tverrfaglig samarbeid mellom fagfolk og brukere gjennom hele behandlingsløpet i sykehuset, sa Ingrid.

- Utfordringene nå er å identifisere aktører i førstelinjetjenesten som vi kan samarbeide med.

- Vi har en visjon om at LMS-modellen kan danne grunnlag for hvordan vi kan få til et større samarbeid også mellom første- og andrelinja, sa Eiane.

Hvordan bør samhandling om pasient-/pårørendeopplæringen se ut i Norge om 5 år?

Hvordan mener vi framtiden ser ut?

Brukere er med i opplæringen av alt helsepersonell. Brukermedvirkning er selvfølgelig med inn i alle helsetjenester, og det er regulert hvordan brukerrepresentanter i helsetjenesten skal avlønnes.

Vi har laget gode behandlingslinjer hvor pasient- /pårørendeopplæringen er integrert, behandlingslinjene er publisert på internett og lett tilgjengelige. Helsepedagogikk er en ettertraktet og etterspurt disiplin som finnes i alle helsefagutdanninger.

Det er etablert samhandlingsforum som ser på utfordringsbildet mellom tjenestenivå og avklarer hvilke tjenester som skal etableres i spesialisthelsetjenesten, hvilke som skal ligge i kommunene og hvilke tilbud som skal utvikles i fellesskap. Helsehusene blir et kraftsentra på tvers av tjenestenivå og disse eies av både spesialisthelsetjeneste og kommune.

Folkehelsearbeidet er enda mer sentralt og LMSene har en tydelig rolle i dette arbeidet. Det har kommet mer forskning på pasient- og pårørendeopplæring og dette vil gi verdifull kompetanse i forhold til videre fokus på valg av metoder.

Lærings- og mestringstilbudet i kommunene har fokus på livsstilsykdommer og selvhjelpsgrupper. Det er etablerte og standardiserte tilbud hvor det hentes kompetanse fra både helseforetak og kommune. Både psykisk og somatisk helse er inkludert i dette arbeidet. Finansieringen av pasient-/pårørendeopplæringen er likestilt med andre lovpålagte helsetjenester.

Hvilken betydning har den nye samhandlingsreformen for samhandling om pasient- og pårørendeopplæringen?

Personer fra LMS, og brukere må være med inn i arbeidet for å se på hvordan pasient-/pårørendeopplæringen skal plasseres inn i den nye samhandlingsreformen.

Det er behov for en begrepsavklaring i forhold til ulike tiltak i helseforetak og kommune som arbeider med lærings- og mestringstiltak. Pasient- pårørendeopplæringen må beskrives i behandlingslinjene. 

Lærings- og mestringssentrene må bli gode ressurssentre for brukermedvirkning og samhandling mellom helseforetak og kommune. Det er mange gode prosjekter på samhandling pr i dag, og det blir viktig å dra nytte av de gode erfaringene omkring dette.

Fastlegen har en nøkkelrolle for pasient- og pårørendeopplæringen, denne rollen må gjennom samhandlingsreformen bli tydeligere og mer avklart.

Økonomien må ikke bremse god samhandling og lærings- og mestringsaktivitet.

Hva blir viktig for samhandlingen om pasient-/pårørendeopplæringen i våre helseforetak og samarbeidende kommuner?

Vi har behov for etablere samarbeidsforum mellom LMS på sykehus og kommunene. Disse må være styrende for begge parter. Det må bygge på eksisterende samarbeidsavtaler, og der det er mulig også  etablerte forum. Det kan også tenkes å etableres fagnettverk eller kliniske samarbeidsutvalg med tema pasient- og pårørendeopplæring.

Det er ønskelig at det blir gjennomført en større kartlegging på området i forhold til hvilke tilbud som finnes i kommuner, frivillige og brukerorganisasjoner innenfor pasient-/pårørendeopplæring, selvhjelpsgrupper og andre lærings- og mestringstiltak. Dette må være tilgjengelig på internett, slik at det blir enkelt for fastleger og brukere å finne fram til aktuelle tilbud.

Kan det også være aktuelt med samlokalisering av Lærings- og mestringssentrene i et samarbeid mellom sykehus og kommuner? Dette vil være avhengig av et utstrakt interkommunalt samarbeid. 

Det vil være behov for en funksjonsfordeling av hva slags lærings- og mestringsaktivitet som bør foregå i spesialisthelsetjenesten og hvilke tilbud som med fordel kan etableres i kommunene.