|
Lærende organisasjon
Det er viktig for tjenesteytere i helse- og sosialtjenestene at de evner å bringe erfaringer og resultater fra egen tjenesteyting
inn i eget utviklingsarbeid. Helsedirektøren uttrykker bekymring for dette. (Årsmelding Statens Helsetilsyn 2006).
Brukermedvirkning kan medvirke til at sykehus i større grad blir lærende organisasjoner dersom vi vet å utnytte det mangfold
av læringsforhold som er ved et sykehus, både de formelle og de uformelle.
De uformelle foraene hvor brukermedvirkning kan gjøre seg gjeldene er vi kanskje mindre bevisste på enn de formelle.
Klarer sykehus på en systematisk måte å fange opp brukernes erfaringer og benytte det i forbedringsarbeid, kan det bli en
nyttig indikator i kvalitetsarbeidet.
|
|
|
På individnivå kan brukermedvirkning resultere i læring for både pasienten og helsearbeideren. Nyere læringsteori har et utvidet
perspektiv på læring, og retter søkelyset på læring som sosial prosess i samhandling med andre (Dysthe 2003).
Læring foregår i relasjoner mellom de involverte. En relasjon mellom helsearbeider og pasient kan derfor betraktes som et
læringsforhold der begge lærer fra seg og lærer til seg (Wadel 2002). Helsearbeideren får innsyn i pasientens livsverden og
erfaring og kan benytte sin fagkunnskap til å veilede og hjelpe pasienten der pasienten er.
|
"Det skal finne sted en løpende evaluering og dialog om utvikling av metoder i brukermedvirkning, innhenting av brukererfaringer
(brukerundersøkelser), og hvordan brukermedvirkningen best kan organiseres”
Helse Sør-Øst 2009
|
| Dette vil kunne styrke brukeren. Helsearbeideren får på sin side nyttig kunnskap om pasienters subjektive erfaringer og får
utvidet sin mer objektive faglige horisont.
På tjenestenivå der tilbud utvikles, f.eks ved utarbeiding av behandlingslinjer og prosedyrer, ved utvikling av kurstilbud
mv vil det også være nyttig å involvere brukernes erfaringskunnskap for å øke treffsikkerheten. Den objektive fagkunnskapen
må testes ut med erfaringskunnskapen til de som mottar tjenestene for å kvalitetssikre tilbud.
På de formelle læringsarenaene som internundervisning og seminar, vil brukeres historier kunne berike de faglige perspektivene.
Å høre brukere dele sine opplevelser og erfaringer sammen med fagpersoners forelesning, gjør ofte perspektivet utvidet og
mer interessant. Slike uttaleleser forekommer ikke sjelden på evalueringsskjema fra slike samlinger.
Brukerundersøkelser
En annen måte å innhente pasienterfaringer på er gjennom brukerundersøkelser. Kunnskapssenteret for helsetjenesten gjennomfører
den nasjonale undersøkelsen om pasientopplevelser, PasOpp, både i psykisk og somatisk helsevern. Sykehusene får tilbakemelding og
kan sammenlikne seg med andre. Det samlede resultatet kan være en indikator for å vurdere situasjonen på landsbasis, og det
enkelte sykehus kan benytte sitt resultat til bearbeiding, refleksjon og forbedring.
Det pågår også lokale brukerundersøkelser. DPS Notodden/Seljord har utarbeidet retningslinje for gjennomføring av brukerundersøkelse,
se kapittelet om retingslinjer.
En metodikk til bruk for ledere i bearbeiding av resultater ville kunne kvalitetssikre læringsutbyttet bedre.
|
|
|
Verktøy for å evaluere behandling
I psykisk helsevern kan behandling være en tidkrevende prosess, og det er ofte utydelige prosedyrer for evaluering av behandlingseffekt.
Det finnes verktøy som terapeuter kan benytte for å få konkrete tilbakemeldinger fra pasienten underveis, og som kan gjøre
det enklere å fortsette eller avslutte behandling ut fra om den virker.
se:
www.oqmeasures.com
|
|
Anbefalt litteratur/referanser:
Antonovsky, A (1991): “Hälsans mysterium.” Köping: Bokförlaget Natur och Kultur
Dysthe, O (2003): ”Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring.” I:
Dialog, samspel og læring. Olga Dysthe (red). Oslo: Abstrakt forlag
Schön, D (2001): ”Den reflekterende praktiker. Hvordan profesjonelle tænker når de arbejder.” Århus: Forlaget Klim
Senge, PM. (1990):”The Fifth Discipline: The art and practice of the learning organization.” New York: Doubleday Currency
Wadel, C (2002): ”Læring i lærende organisasjoner.” Flekkefjord: SEEK
Wadel, C (2003): ”Ledelse som et mellommenneskelig forhold.” Flekkefjord: SEEK
Se
Kunnskapssenteret for helsetjenesten og rapporter PasOpp