Du er her: Forside  / Samhandlingskultur og kompetanse  / Gode eksempler

Fra sykehjem til sykehus

02.07.2007

Dette er spørsmålet som et pilotprosjekt ved SIV ønsker å gi svar på.

DELMÅL:

å bidra til kunnskap om økt ressursutnytting ved samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i forhold til skrøpelige gamle.

Prosjektbeskrivelse:

Deltakere i prosjektarbeidet:

Hege Elisabeth Holtar, sykepleier i akuttmottaket ved SIV

Solveig Osland Sandvik, fylkesleder NSF Vestfold
Gro Næss, høgskolelektor avdeling helsefag, Høgskolen i Vestfold

Veileder:
Solveig Hauge, 1 amanuensis ved Høgskolen i Vestfold

Bakgrunn:
Daglig kommer det omkring 10 pasienter over 75 år til SIV fra sykehjem eller hjemmet.
Deres behov er varierende, men muligens kommer noen av dem til sykehuset for å få sykepleie snarere enn medisinsk behandling. Det kan være pasienter som har behov for sykepleie som krever omfattende kompetanse og ressurser utover det kommunehelsetjenesten kan tilby. Mange kommer også til sykehus for å få stilt en diagnose. Flere (Ranhoff og Lillesund 2005, Nygaard 2002) tar til orde for at diagnostisering og behandling av eldre ikke nødvendigvis krever innleggelse i sykehus. Dette er et felt hvor vi har lite kunnskap. Generelt har vi lite kunnskap om grunnlag for beslutninger som tas om utredning, behandling, pleie og omsorg for skrøpelige gamle pasienter.
Kommunene har fått ”tyngre” brukere/pasienter både faglig og ressursmessig. Det er et stort behov for tett sykepleiefaglig og medisinsk oppfølging av eldre. Nye modeller og et økt samarbeid mellom tjenestenivåene synes helt nødvendig.
Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) og Nasjonalt råd for prioriteringer i helsevesenet påpeker behovet for omprioriteringer i helsetjenesten for syke gamle. En omprioritering krever at det utvikles kunnskap på mange områder, slik at prioriteringer kan skje på basis av kunnskap om behov hos syke gamle. I den sammenheng ønsker vi å gjøre en pilotstudie som kan være med å avdekke områder som krever videre kunnskapsutvikling.

Målsetting:
• Bidra til kunnskap om sykepleiefaglige behov hos skrøpelige gamle
• Bidra til kunnskap om i hvilke situasjoner skrøpelige gamle kommer til sykehus
• Synliggjøre behovet for ytterligere forskning knyttet til skrøpelige gamle
• Bidra til kunnskap om økt ressursutnytting ved samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ifht skrøpelige gamle

Innhold:

Studien skal legge vekt på å være utforskende og den skal danne nye teorier/hypoteser.
Data til studien hentes fra sykehusdokumentasjon i akuttmottaket ved SIV, og fra intervju med sykepleiere i kommunehelsetjenesten.

Forskningsspørsmål:
• Hvilke behov for sykepleie identifiserer sykepleieren hos pasienten over 75 år når han kommer i akuttmottaket?
• Hvilke sykepleietiltak iverksettes?
• Hva mener sykepleieren i akuttmottaket er hensikten med innleggelsen?
• Er det ulikheter mellom de pasienter som innlegges fra hjemmet og de som kommer fra sykehjemmet?
• Hva var årsaken til at sykepleieren i primærhelsetjenesten mente pasienten måtte til sykehus for å få dekket sine behov for helsehjelp?

Metodisk tilnærming:
Studien er en pilotstudie, og datasamling er tenkt begrenset til mai måned våren 2006. Studien vil da tenkes å kunne omfatte data fra ca. 100 pasienter. Kriterier for å innlemmes i studien er kun alder over 75 år, og at pasienten innlegges fra sykehjem eller hjemmesykepleie.
Studien er kvalitativ og samler data fra sykepleiedokumentasjon som gjøres når pasienten kommer inn i sykehus. Det er utviklet et verktøy til bruk for datasamlingen. (Vedlegg 1).

Gjennomføring av datainnsamling på to nivåer:

1. I akuttmottaket:
Sykepleiere i akuttmottaket bees om å bidra som forskningsassistenter. Det er laget et informasjonsskriv som deles ut til alle sykepleiere i akuttmottaket. (Vedlegg 2).Det er også laget et skjema for samtykke til å bidra som forskningsassistent i studien. (Vedlegg 3)
Det lages et register over hvilke pasienter som innlemmes i studien. Registeret inneholder pasientens navn, hvilke kommune og institusjon han kommer fra og pasienten tildeles et prosjektnummer. Registeret skal oppbevares på avdelingsleders kontor, og skal ikke brukes av prosjektmedarbeidere. Registeret gir mulighet for avdelingsleder i akuttmottaket til å bistå med hjelp til å kontakte den aktuelle instans som initierte innleggelse hos ca 10% av pasientene.
Ved hjelp av verktøyet som er utviklet (Vedlegg 4) skal sykepleiere dokumentere pasientens aldersgruppe, om han kommer fra hjem eller sykehjem , kommune han kommer fra og innleggelsesdiagnose, samt hensikt med innleggelsen. Deretter skal pasientens behov for sykepleie dokumenteres. Alle data skal være anonyme og kun knyttes til pasientens prosjektnummer. Sykepleieren bes om å signere skjemaet, men navnet skal kun benyttes til å kontakte sykepleieren dersom noe er uklart i dokumentasjonen. I prosjektrapporten skal det ikke fremkomme navn på sykepleiere.
Hege Elisabeth Holtar som er sykepleier i akuttmottaket, er frikjøpt fra akuttmottaket den måneden datainnsamlingen pågår. Hun vil daglig være tilstede for å samle inn de utfylte skjemaene og å bistå sykepleiere i dette arbeidet. Hun skal ikke gjøre datainnsamlingen, men være en ressurs som sykepleierne kan benytte seg av ved spørsmål og hun kan eventuelt avlaste ved andre oppgaver slik at det kan avsettes tid til utfylling av skjema.
De utfylte skjemaene vil oppbevares i låsbart skap på skolen. Data legges inn i en database.

2. I kommunehelsetjenesten.
For ca 10% av pasientene som innlemmes i studien skal det gjøres et intervju med sykepleieren som initierte eller var delaktig i at pasienten innlegges i sykehus.
Med hjelp fra avdelingsleder ønsker vi å komme i kontakt med den aktuelle instans hvor pasienten innlegges fra.
Vi vil så be om å få kontakt med den aktuelle sykepleieren. Også i intervjuet og kontakt med sykehjem eller hjemmesykpleie vil det kun være tale om anonyme opplysninger som mann mellom 75-80 år, innlagt med XXX dato XXX. I informasjonsskriv som utarbeides til sykepleiere i kommunehelsetjenesten skal det presiseres at all omtale av pasienten skal være anonym.
Det er laget en intervjuguide (Vedlegg 5)

Tilgang til feltet:
Studien søkes godkjent fra regional forskningsetisk komitè. Søknad sendes klinikkledelsen ved SIV. Studien gjennomføres i samarbeid med prosjekt ”Omstillingsprosesser, samhandling med 1. linjetjenesten og omdisponering av sengeressurser – endret lokalsykehustilbud til syke eldre” ved SIV. Søknad sendes også til de kommunene som blir aktuelle å innlemme underveis i studien.

Forskningsetiske betraktninger:
Frivillig informert deltagelse er en forutsetning i all forskning. Tillatelse må hentes hos den enkelte sykepleier som innlemmes som forskningsassistent . Data skal ikke hentes hos pasienten, men data om pasienten fremkommer i dokumentasjonen sykepleieren gjør. Samtykke innhentes derfor ikke fra pasienten. Fremgangsmåten som er valgt vil sikre pasientens anonymitet. Også deltakende sykepleieres anonymitet er ivaretatt.
Data fra eksisterende dokumentasjon struktureres i skjema som er godkjent fra sykehuset og anonymiseres før de tas ut av akuttmottaket . Datamaterialet oppbevares i låst skap på høgskolen i Vestfold. Data samles i en base opprettet ved Høgskolen i Vestfold.

Gjennomføring:
Søknad REK: Mars 2006.
Søknad SIV: Februar 2006
Datasamling: Mai 2006
Analyse av data: Juni - september 2006
Rapport ferdig: Oktober 2006
En av deltakerne er sykepleier i 100% stilling i mottakelsen. Hun er tenkt frikjøpt til å bistå datasamlingen i mottakelsen. Høgskolelektor ved høgskolen i Vestfold gjennomfører intervjuene i kommunehelsetjenesten, analysen og rapportskrivingen.

Finansiering:
Prosjektet finansieres gjennom Norsk Sykepleierforbund, avdeling Vestfold

Litteratur referanser:
Kalseth, B. mfl (2004) Utviklingstrekk i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten- oppgaveutvikling og samspill. SINTEF- rapport nr STF75 A045018
Nygaard, H.A. (2002) Sykehjemmet som medisinsk institusjon - et fatamorgana? Tidsskrift for norsk Lægeforening nr, 8, 2002: 122: 823 – 5.
Ranhoff, A.H. og Linnsund, J. M. (2005) Når skal sykehjemspasienter innlegges i sykehus?
Tidsskrift for norsk Lægeforening nr 13-14, 2005; 125: 1844.

St. melding nr 28 (1999- 2000). Innhald og kvalitet i omsorgstenestene. Omsorg 2000
St. melding nr 34 (1999- 2000). Handlingsplan for eldreomsorgen etter 2 år.
St. melding nr 50 (1996- 97) Handlingsplan for eldreomsorgen. Trygghet- respekt –kvalitet.
Sykehjemmenes rolle og funksjoner i fremtidens pleie – og omsorgstjenester – analyse av alders – og sykehjemsfunksjoner. Rapport, Oslo: Sosial- og helsedepartementet, 1999.

 
 
Tips en venn
Aktuelt
Forsidebilde Frisk Bris

Helsedialogprisen 2009 til Frisk Bris i Bamble

Frisk Bris får Helsedialogprisen 2009 for en utradisjonell og tverrfaglig tilnærming til rehabilitering på brukernes premisser.
 

Vellykede CFS/ME-kurs

Sykehuset Innlandet HF startet med lærings- og mestringsstilbud til ME-pasienter i 2006. Dette er en pasientgruppe som alle helseforetak gjennom oppdragsdokumentet 2010 har fått i oppdrag å utvikle tilbud til. Sykehuset innlandet deler her sine gode erfaringer.
 

Omstillingsprogrammet

Omstillingsprogrammet i Helse Sør-Øst er godt i gang. På bakgrunn av dette, er det utarbeidet fokusområder for samhandling i regionen 2010 - 2013.
 

Film om hva LMS er

Etter snart 10 år med læring og mestring ved landets første lærings- og mestringssenter har Aker produsert en informasjonsfilm om hva LMS er.
 
Penger

Tildelte midler 2010

Det er satt av i alt 5 millioner kroner for 2010 for å støtte utviklingstiltak i regi av Helsedialog. I 2007, 2008 og 2009 er det fordelt i alt 15 millioner kroner til totalt 81 prosjekter. Ved søknadsfristens utløp 15.03.10 var det kommet inn 108 søknader på tils sammen 53,6 millioner kroner.