Dette er spørsmålet som et pilotprosjekt ved SIV ønsker å gi svar på.
|
DELMÅL:
å bidra til kunnskap om økt ressursutnytting ved samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i forhold
til skrøpelige gamle.
|
Prosjektbeskrivelse:
Deltakere i prosjektarbeidet:
Hege Elisabeth Holtar, sykepleier i akuttmottaket ved SIV
Solveig Osland Sandvik, fylkesleder NSF Vestfold
Gro Næss, høgskolelektor avdeling helsefag, Høgskolen i Vestfold
Veileder:
Solveig Hauge, 1 amanuensis ved Høgskolen i Vestfold
Bakgrunn:
Daglig kommer det omkring 10 pasienter over 75 år til SIV fra sykehjem eller hjemmet.
Deres behov er varierende, men muligens kommer noen av dem til sykehuset for å få sykepleie snarere enn medisinsk behandling.
Det kan være pasienter som har behov for sykepleie som krever omfattende kompetanse og ressurser utover det kommunehelsetjenesten
kan tilby. Mange kommer også til sykehus for å få stilt en diagnose. Flere (Ranhoff og Lillesund 2005, Nygaard 2002) tar til
orde for at diagnostisering og behandling av eldre ikke nødvendigvis krever innleggelse i sykehus. Dette er et felt hvor vi
har lite kunnskap. Generelt har vi lite kunnskap om grunnlag for beslutninger som tas om utredning, behandling, pleie og omsorg
for skrøpelige gamle pasienter.
Kommunene har fått ”tyngre” brukere/pasienter både faglig og ressursmessig. Det er et stort behov for tett sykepleiefaglig
og medisinsk oppfølging av eldre. Nye modeller og et økt samarbeid mellom tjenestenivåene synes helt nødvendig.
Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) og Nasjonalt råd for prioriteringer i helsevesenet påpeker behovet for omprioriteringer
i helsetjenesten for syke gamle. En omprioritering krever at det utvikles kunnskap på mange områder, slik at prioriteringer
kan skje på basis av kunnskap om behov hos syke gamle. I den sammenheng ønsker vi å gjøre en pilotstudie som kan være med
å avdekke områder som krever videre kunnskapsutvikling.
Målsetting:
• Bidra til kunnskap om sykepleiefaglige behov hos skrøpelige gamle
• Bidra til kunnskap om i hvilke situasjoner skrøpelige gamle kommer til sykehus
• Synliggjøre behovet for ytterligere forskning knyttet til skrøpelige gamle
• Bidra til kunnskap om økt ressursutnytting ved samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ifht skrøpelige
gamle
Innhold:
Studien skal legge vekt på å være utforskende og den skal danne nye teorier/hypoteser.
Data til studien hentes fra sykehusdokumentasjon i akuttmottaket ved SIV, og fra intervju med sykepleiere i kommunehelsetjenesten.
Forskningsspørsmål:
• Hvilke behov for sykepleie identifiserer sykepleieren hos pasienten over 75 år når han kommer i akuttmottaket?
• Hvilke sykepleietiltak iverksettes?
• Hva mener sykepleieren i akuttmottaket er hensikten med innleggelsen?
• Er det ulikheter mellom de pasienter som innlegges fra hjemmet og de som kommer fra sykehjemmet?
• Hva var årsaken til at sykepleieren i primærhelsetjenesten mente pasienten måtte til sykehus for å få dekket sine behov
for helsehjelp?
Metodisk tilnærming:
Studien er en pilotstudie, og datasamling er tenkt begrenset til mai måned våren 2006. Studien vil da tenkes å kunne omfatte
data fra ca. 100 pasienter. Kriterier for å innlemmes i studien er kun alder over 75 år, og at pasienten innlegges fra sykehjem
eller hjemmesykepleie.
Studien er kvalitativ og samler data fra sykepleiedokumentasjon som gjøres når pasienten kommer inn i sykehus. Det er utviklet
et verktøy til bruk for datasamlingen. (Vedlegg 1).
Gjennomføring av datainnsamling på to nivåer:
1. I akuttmottaket:
Sykepleiere i akuttmottaket bees om å bidra som forskningsassistenter. Det er laget et informasjonsskriv som deles ut til
alle sykepleiere i akuttmottaket. (Vedlegg 2).Det er også laget et skjema for samtykke til å bidra som forskningsassistent
i studien. (Vedlegg 3)
Det lages et register over hvilke pasienter som innlemmes i studien. Registeret inneholder pasientens navn, hvilke kommune
og institusjon han kommer fra og pasienten tildeles et prosjektnummer. Registeret skal oppbevares på avdelingsleders kontor,
og skal ikke brukes av prosjektmedarbeidere. Registeret gir mulighet for avdelingsleder i akuttmottaket til å bistå med hjelp
til å kontakte den aktuelle instans som initierte innleggelse hos ca 10% av pasientene.
Ved hjelp av verktøyet som er utviklet (Vedlegg 4) skal sykepleiere dokumentere pasientens aldersgruppe, om han kommer fra
hjem eller sykehjem , kommune han kommer fra og innleggelsesdiagnose, samt hensikt med innleggelsen. Deretter skal pasientens
behov for sykepleie dokumenteres. Alle data skal være anonyme og kun knyttes til pasientens prosjektnummer. Sykepleieren bes
om å signere skjemaet, men navnet skal kun benyttes til å kontakte sykepleieren dersom noe er uklart i dokumentasjonen. I
prosjektrapporten skal det ikke fremkomme navn på sykepleiere.
Hege Elisabeth Holtar som er sykepleier i akuttmottaket, er frikjøpt fra akuttmottaket den måneden datainnsamlingen pågår.
Hun vil daglig være tilstede for å samle inn de utfylte skjemaene og å bistå sykepleiere i dette arbeidet. Hun skal ikke gjøre
datainnsamlingen, men være en ressurs som sykepleierne kan benytte seg av ved spørsmål og hun kan eventuelt avlaste ved andre
oppgaver slik at det kan avsettes tid til utfylling av skjema.
De utfylte skjemaene vil oppbevares i låsbart skap på skolen. Data legges inn i en database.
2. I kommunehelsetjenesten.
For ca 10% av pasientene som innlemmes i studien skal det gjøres et intervju med sykepleieren som initierte eller var delaktig
i at pasienten innlegges i sykehus.
Med hjelp fra avdelingsleder ønsker vi å komme i kontakt med den aktuelle instans hvor pasienten innlegges fra.
Vi vil så be om å få kontakt med den aktuelle sykepleieren. Også i intervjuet og kontakt med sykehjem eller hjemmesykpleie
vil det kun være tale om anonyme opplysninger som mann mellom 75-80 år, innlagt med XXX dato XXX. I informasjonsskriv som
utarbeides til sykepleiere i kommunehelsetjenesten skal det presiseres at all omtale av pasienten skal være anonym.
Det er laget en intervjuguide (Vedlegg 5)
Tilgang til feltet:
Studien søkes godkjent fra regional forskningsetisk komitè. Søknad sendes klinikkledelsen ved SIV. Studien gjennomføres i
samarbeid med prosjekt ”Omstillingsprosesser, samhandling med 1. linjetjenesten og omdisponering av sengeressurser – endret
lokalsykehustilbud til syke eldre” ved SIV. Søknad sendes også til de kommunene som blir aktuelle å innlemme underveis i studien.
Forskningsetiske betraktninger:
Frivillig informert deltagelse er en forutsetning i all forskning. Tillatelse må hentes hos den enkelte sykepleier som innlemmes
som forskningsassistent . Data skal ikke hentes hos pasienten, men data om pasienten fremkommer i dokumentasjonen sykepleieren
gjør. Samtykke innhentes derfor ikke fra pasienten. Fremgangsmåten som er valgt vil sikre pasientens anonymitet. Også deltakende
sykepleieres anonymitet er ivaretatt.
Data fra eksisterende dokumentasjon struktureres i skjema som er godkjent fra sykehuset og anonymiseres før de tas ut av akuttmottaket
. Datamaterialet oppbevares i låst skap på høgskolen i Vestfold. Data samles i en base opprettet ved Høgskolen i Vestfold.
Gjennomføring:
Søknad REK: Mars 2006.
Søknad SIV: Februar 2006
Datasamling: Mai 2006
Analyse av data: Juni - september 2006
Rapport ferdig: Oktober 2006
En av deltakerne er sykepleier i 100% stilling i mottakelsen. Hun er tenkt frikjøpt til å bistå datasamlingen i mottakelsen.
Høgskolelektor ved høgskolen i Vestfold gjennomfører intervjuene i kommunehelsetjenesten, analysen og rapportskrivingen.
Finansiering:
Prosjektet finansieres gjennom Norsk Sykepleierforbund, avdeling Vestfold
Litteratur referanser:
Kalseth, B. mfl (2004) Utviklingstrekk i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten- oppgaveutvikling og samspill.
SINTEF- rapport nr STF75 A045018
Nygaard, H.A. (2002) Sykehjemmet som medisinsk institusjon - et fatamorgana? Tidsskrift for norsk Lægeforening nr, 8, 2002:
122: 823 – 5.
Ranhoff, A.H. og Linnsund, J. M. (2005) Når skal sykehjemspasienter innlegges i sykehus?
Tidsskrift for norsk Lægeforening nr 13-14, 2005; 125: 1844.
St. melding nr 28 (1999- 2000). Innhald og kvalitet i omsorgstenestene. Omsorg 2000
St. melding nr 34 (1999- 2000). Handlingsplan for eldreomsorgen etter 2 år.
St. melding nr 50 (1996- 97) Handlingsplan for eldreomsorgen. Trygghet- respekt –kvalitet.
Sykehjemmenes rolle og funksjoner i fremtidens pleie – og omsorgstjenester – analyse av alders – og sykehjemsfunksjoner. Rapport,
Oslo: Sosial- og helsedepartementet, 1999.